– Helt fantastisk at vi har en nordmann som har ledet dette arbeidet

Etter to år med mange digitale møter og faglige diskusjoner kunne Sigrun Halvorsen presentere ESC-retningslinjene hun har ledet arbeidet med å revidere, under kongressen i Barcelona. Hun får skryt fra det norske fagmiljøet for jobben hun har gjort.

Publisert Sist oppdatert

Det er ikke ofte en norsk fagperson leder jobben med å revidere ESC-retningslinjer. UiO-professor og OUS-avdelingsleder Sigrun Halvorsen fikk oppdraget da retningslinjene for perioperativ vurdering av pasienter som skal til ikke-kardial kirurgi, skulle revideres.

Hun forteller at det har vært et stort og tidkrevende arbeid som har pågått i to år.

– Jeg har ledet en arbeidsgruppe med 29 medlemmer fra ulike land og fra ulike undergrupper i ESC. Alle har vært personer med ekspertise på dette feltet. I tillegg har vi hatt med to pasienter og to representanter for den europeiske foreningen for anestesi og intensivmedisin (ESAIC), sier Halvorsen til Dagens Medisin.

– Vi er ekstremt stolte

Under torsdagens DM Arena: Post-ESC 2022, fikk Halvorsen mye skryt fra kolleger i det norske fagmiljøet. 

– Jeg må få lov til å gratulere Sigrun, for hun har presentert sin guideline. Og det er virkelig Sigruns guideline, for hun har ledet dette arbeidet. Det er stort, og det er vi ekstremt stolte. Guidelines i seg selv er imponerende arbeid, det her er spesielt imponerende, sa leder i Norsk Cardiologisk Selskap, Ole Christian Mjølstad, under panelsamtalen.  

– Det er helt fantastisk at vi har en nordmann som har ledet en guidelines-komité, la han til. 

Se hele panelsamtalen, der panelet foruten Mjølstad og Halvorsen, består av Geeta Gulati, Peder Myhre og John Munkhaugen, i videoruten øverst i artikkelen. Der diskuteres det blant annet i hvilken grad de store studiene som ble presentert under årets ESC-kongress, vil påvirke klinisk praksis i Norge i tiden fremover. 

1500 kommentarer

På grunn av koronapandemien har revisjonsarbeidet foregått i digitale møter.

UiO-professor og avdelingsleder ved OUS, Sigrun Halvorsen, får mye skryt for jobben hun har gjort. Foto: Vidar Sandnes

– Det har vært ekstra krevende, sier Halvorsen.

Retningslinjene ble sendt til gjennomsyn hos 50 andre ekspertene og til alle nasjonale hjerteforeninger som er med i ESC.

– Da fikk vi 1500 kommentarer som vi måtte svare ut, enten ved å endre manus eller ved å argumentere imot hvis vi ikke mente det var riktig å endre manus.

Etter fire slike runder var alle fornøyde.

– I tillegg har vi laget «pocket guidielines», med noen utvalgte tabeller og figurer med korte tekster som binder dem sammen, og offisielle «slide kits» med basis i dokumentet.

– Jeg tror det gikk bra

Til slutt fulgte mange korrekturrunder.

– Det er veldig mye arbeid. Men resultatet er veldig bredt faglig fundert. Det er viktig når cirka halvparten av anbefalingene ikke er basert på randomiserte studier, men på ekspertvurderinger og små studier, sier Halvorsen, som legger til at det er behov for mye mer forskning på dette området.

Hun presenterte også de nye retningslinjene under ESC-kongressen i Barcelona nylig.

– Det er krevende når du står der i det aller største auditoriet med tusenvis av tilhørere, og det i tillegg er direkte digitaloverføring, men jeg tror det gikk bra.

Europeiske retningslinjer tilpasses norske forhold

Under panelsamtalen torsdag forklarte Mjølstad i Norsk Cardiologisk Selskap også hvordan ESC-retningslinjene tilpasses norske forhold. 

– Europa er stort. Det er mye forskjellig fra Norge til Romania til Tyskland. I Norsk Cardiologisk Selskap har vi en lang kultur for at vi har et kvalitetsutvalg som utpeker en liten norsk faggruppe, som går gjennom retningslinjene i etterkant og tilpasser det hele til norske forhold. Det vi tror best er egnet for vår helsetjeneste. Det er en ekstremt viktig del av arbeidet med guidelines.

Det hender man i den prosessen, finner noe som det ikke gis tilslutning til, fortalte han. 

– Den prosessen og det videre arbeidet er viktig for at dette skal bli verktøy som vi kan ta innover oss her hjemme og bruke videre, som passer inn i det norske kardiologiske miljøet.

Sigrun Halvorsen understreket at selv om Helsedirektoratet lager nasjonale retningslinjer for mye, lages det ikke egne norske kardiologiske retningslinjer, fordi de europeiske retningslinjene i de fleste tilfellene blir vurdert som gode nok.  

– I veldig stor grad blir vi enige, etter å ha vurdert dem, om vi kan tilslutte oss de europeiske retningslinjene. Kanskje det legges inn en merknad om at akkurat det eller det punktet ikke egner seg så godt i Norge, men at vi ellers tilslutter oss det, sa hun. 

– Absolutt, vi lager ikke egne, men vi går ganske strengt gjennom dem som er laget, sa Mjølstad. 

Gikk du glipp torsdagens møte?

Du kan likevel få med deg Geeta Gulatis innlegg om nye kardoi-onkologi-retningslinjer, Peder Myhres innlegg om de viktigste hjertesvikt-nyhetene, John Munkhaugen og Serena Tonstads presentasjoner av viktige nyheter innenfor preventiv kardiologi og lipidbehandling samt Sigrun Halvorsens innlegg om retningslinjene hun har revidert. 

Du finner opptak av alle innleggene her. 

Powered by Labrador CMS