Vanskelige valg for veganere

Kronikk: Tor Atle Rosness, lege og seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet

LEGER ØNSKER å gi alle pasienter helsefremmende råd når de ankommer kontoret, Legevakten eller blir lagt inn på sykehus. Men om en pasient spør dem i slike situasjoner om hvor sunt det er å være vegansk: hva skal legene – med god samvittighet – svare?

De fleste leger vil for eksempel anbefale pasienter måtehold når det gjelder alkoholforbruk, og verken foreslå total avholdenhet eller et for stort konsum. Dette er ikke for å virke dømmende overfor pasienter, men fordi anbefalingene er kunnskapsbasert. Det er derimot besværlig for leger å gi samme type råd til pasienter med andre matvaner.

USIKKER ETTERLEVELSE. Når pasienter velger å bli veganske, ligger det som oftest sterke personlige grunner bak. De vet selv at dette er det rette livsvalget for dem – enten det er tuftet på dyrevelferd, klima og miljø, eller et ønske om å ha «god» helse.

Dette må leger respektere. Men når deres pasienter spør oppriktig om hvor sunt det er å være vegansk, bør leger fremme kunnskapsbaserte og nøkterne anbefalinger om fordelene ved å ha et variert kosthold. Veganisme kan for mange oppfattes som ekstremisme, hvor det er blitt observert feilernæring i randomiserte studier hos dem som sverger til det restriktive kostholdet som består av plantebasert kost uten dyr eller dyreprodukter.

Derfor er det viktig for leger å informere veganske pasienter om at det er nødvendig med tilskudd av for eksempel jod, selen, vitaminer A, D, B12 og omega-3, som blant annet finnes i melk, egg og ikke minst fisk. Men vil pasienter følge råd om å ta tilskudd når de da vet at veganisme kan anses som mindre naturlig – sett med deres øyne?

GRUNNLEGGENDE KUNNSKAP? Forskere har delte meninger om hvor sunt det er å spise rødt kjøtt, og om det er godt for miljø og klima. For selv om det er en generell enighet om at grønnsaker er bra for kroppen, inneholder mat fra dyr viktige stoffer som kan styrke immunsystemet og forebygge sykdom. Dermed blir matvaner en viktig del av folkehelsen. Vi vet ikke om animalsk føde er mer ernæringsmessig fullverdig kost enn planteføde på et befolkningsnivå. Likevel hevder enkelte selgere av ulike veganprodukter at de har en tydelig effekt.

En vegansk tilværelse har blitt et verdensomfattende motefenomen, og store kjendiser går god for livsvalget og promoterer samtidig egne veganske produkter.

Dersom pasienter mangler grunnleggende kunnskap om ernæring, er det lett å forstå at de kan bli mer forført av slik markedsføring enn «kjedelige» anbefalinger fra leger om å begrense inntak av særlig rødt kjøtt, spise fisk og ha et mer plantebasert kosthold – alt med måtehold.

SUNT, ELLER IKKE? Det er vanskelig å si om det er mer sunt med et kosthold som ikke er vegansk. Dette er praktisk sett umulig å vite. Richard Feynman, en kjent teoretisk fysiker, sa i et TV-intervju på midten av 1980-tallet at det kan være gunstig å spise sunt for et individ, men ingen har bevist at dette faktisk er tilfelle– målt på en god nok vitenskapelig måte.

Dette har ingen forskere per i dag heller. Ikke på grunn av de matvaner og ulike diettrestriksjoner som finnes i vårt moderne samfunn, men fordi det finnes ikke et stort nok grunnlag for å sammenligne effekten på en kontrollert, transparent og etterrettelig måte for at det skal kunne gjelde for enkeltpersoner.

FLEKSITARIANER? På spørsmål fra pasienter om hvor sunt det er å være vegansk, bør leger fortelle dem at det er vanskelig å svare på, men kanskje foreslå et alternativ om å bli fleksitarianer – en som hovedsakelig spiser plantebasert mat, men også kjøtt og annen animalsk mat innimellom.

Da har om ikke annet, det med etterlevelse av tilskudd, ikke så mye å bety for god helse.

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren oppgir ingen interessekonflikter, men presiserer at meningene i artikkelen er hans egne, og ikke et uttrykk for arbeidsgiverens synspunkter.

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 09-utgaven