Sterk mistanke om juks i Alzheimers-forskning: – Tragisk om noen misbruker tilliten ved å jukse

Det var i slutten av forrige måned at tidsskriftet Science publiserte en lengre reportasje om det som kan dreie seg om omfattende forskningsjuks innenfor Alzheimers-forskning.

I sentrum står en studie som ble publisert i tidsskriftet Nature i 2006. 

Flere eksperter som Science har intervjuet, sier det er sterk mistanke om at det er tuklet med bildematerialet i studien og andre relaterte studier.

Det mistenkte forskningsjukset ble avdekket i forbindelse med at forskere begynte å stille spørsmål ved forskningen som ligger til grunn for et eksperimentelt Alzheimers-legemiddel fra selskapet Cassava.

En tredje forsker, Matthew Schrag ved Vanderbilt University, ble satt på saken og begynte å gå gjennom bildemateriell knyttet til legemiddelet og forskningen som lå bak. I denne prosessen oppdaget han en rekke bilder som ser ut til å ha blitt endret eller duplisert.

Science har involvert eksperter fra flere ulike forskningsmiljøer, med det resultat at mistanken om juks og manipulering av bilder er blitt styrket.

– Du kan ikke jukse for å kurere en sykdom. Biologien bryr seg ikke, sier Schrag til Science.

Verken han eller noen av de andre som har undersøkt saken, kan per i dag slå fast at det er juks. Og Cassava avviser at de har gjort noe galt, både overfor Science og i en kommentar til nyhetsbyrået UPI.

– Ekstremt uetisk

Saken har likevel vakt mye oppsikt både internasjonalt og i Norge.

Tormod Fladby, professor ved Universitetet i Oslo (UiO) og avdelingsleder ved nevrologisk avdeling på Akershus universitetssykehus (Ahus), forteller at saken diskuteres i det norske Alzheimers-forskningsmiljøet.

– Hvis det stemmer, er dette et eksempel i kategorien bevisst juks. Det er ikke unikt, dessverre, vi har hatt saker med det også her i landet, sier han til Dagens Medisin.

– Hvis dette er bevisst juks, er det tragisk. Jukser man på denne måten spiller man ikke bare med ressurser, men også med muligheten til å komme frem til behandling for folks sykdom. Det er ekstremt uetisk, fortsetter Fladby. 

Store summer til forskning som fulgte resultatene

Den ledende teorien om hvorfor Alzheimers etter hvert gir demenssymptomer, er at kommunikasjonen mellom hjernecellene forstyrres av proteinplakk, eller forstadier av proteinene som danner plakk, amyloid beta – og floker inni hjernecellene, som knyttes til forandringer i proteinet tau.

Mye av behandlingsforskningen de senere årene har dreid seg om å begrense opphopningen av amyloid beta eller å fjerne plakk i hjernen.

I den 16 år gamle Nature-studien pekte forskerne på en undertype av amyloid beta, en bestemt type oligomer, som er en amyloid beta-polymer, som kunne knyttes til utviklingen av demensrelaterte hukommelsesproblemer hos rotter.

Mye senere forskning bygget videre på disse funnene. Og amerikanske National Institute of Health (NIH) har, ifølge Science-artikkelen, bevilget store summer av offentlige forskningsmidler til prosjekter som fulgte dette sporet.

– Man kan ikke se bort ifra at det har blitt investert betydelige midler og ressurser på å følge opp resultatene, både i grunnforskning og translasjonsforskning, kommenterer Fladby.

Les også: På terskelen til Alzheimers-gjennombrudd

– Blindspor

Professoren leste ikke selv Nature-studien da den kom i 2006.

– Dette er ikke en studie som alle fikk med seg, sier Fladby.

Han forklarer at den utgjør et element i et spesialfelt, som ser på rollen til toksiske oligomerer. De overbevisende resultatene fra Nature-studien inspirerte til videre forskning på oligomerer.

– Det som er det ironiske her, er at denne varianten av oligomerer som forskerne pekte på i Nature-studien, har man ikke greid å påvise videre. Det har ikke blitt reprodusert og kan sies å ha vært et blindspor. Mens andre toksiske og uheldige varianter er blitt bredere underbygd, sier Fladby. 

Han forklarer at negative effekter av såkalte amyloid beta-metabolitter, som er metabolitter som gir opphav til amyloide plakk, og de løselige peptidene og polymerene av amyloid beta før de blir til plakk, er «prime suspects» når det gjelder toksiske effekter på nevroner og reseptorer som knyttes til Alzheimers-symptomene. 

– Oligomer-sporet er fortsatt viktig

Ifølge Fladby blir det feil å si at pasienter har vært med i kliniske forsøk basert på disse studiene som mistenkes for juks. Han understreker at det ikke er slik at legemiddelfirmaer baserer seg på studier fra én lab for å gjøre bred testing av behandling.

– Det er ikke slik at dette sporet i seg selv har ført til kliniske utprøvingsstudier. Det er det det brede feltet som har gjort, og det innbefatter mye annen forskning som retter seg mot amylodi-metabolismen, sier han og fortsetter: 

– Uavhengige reproduksjoner av funn er en regel og nærmest et krav. Det er også mulig å feiltolke resultater, selv om det gjøres i beste vilje. Derfor skal slike funn uavhengig reproduseres.

På den tiden Nature-studien ble publisert, var det flere ulike ledetråder som tydet på at oligomer-sporet var et viktig spor å følge, forklarer han.    

– Senere har det kommet mye annen forskning som også har fulgt dette sporet, der funnene er reprodusert av andre forskningsmiljøer. Dette har ledet til forsøkene med å utvikle anti amyloid-behandling. Det har vært veldig relevant og er fortsatt relevant å forfølge dette sporet for å forsøke å forhindre Alzheimers sykdom, mener han.

Les også: Studie: Statinbruk ga ingen økt risiko for demens hos pasienter med arvelig høyt kolesterol

– Vi må bevare tillitsforholdet

Fladby er opptatt av at saker som denne, ikke skal undergrave tilliten i publikum til nytten av forskning på Alzheimers og andre sykdommer, og nytten av klinisk utprøving.

– Det at pasienter og pårørende ser positivt på og ser nytten av at vi jobber sammen for å finne årsaksmekanismer – og forhåpentlig behandling – på dette området og andre medisinske områder, er ekstremt viktig, sier han. 

– Det er basert på et tillitsforhold, og det tillitsforholdet må vi bevare. Det er derfor det er så tragisk om noen misbruker den tilliten ved å jukse, legger professoren til.

Må få tilgang til originalmaterialet

Vanderbilt-forsker Matthwe Schrag som varslet om det han mener kan være forskningsjuks, sier til Science at det er vanskelig å kunne slå fast om det dreier seg om juks, uten å ha tilgang til upublisert originalmaterialet.

– Hva tror du vil skje videre nå? 

– Dette vil i første omgang utløse nøye analyse av det publiserte materialet og at man søker å få tilgang til originalmaterialet. Det er primært institusjonene hvor dette har skjedd, som vil ha ansvar for å gå inn i det.

Han forklarer at man som forsker, er forpliktet til å oppbevare originalmaterialet.

– De som undersøker saken, vil måtte vurdere det som er publisert, opp mot det som er tilgjengelig av originalmateriale.

– Hvis det er juks, vil jeg tro at det blir en personalmessig og kanskje juridisk prosess rundt det. Og så vil journalene hvor materialet er publisert, gjøre en retraksjon av artikler.

Saken setter også reviewer, altså de som driver med gjennomgang av innsendt materiell i tidsskriftene, i en vanskelig situasjon, poengterer Fladby.

– Det er grenser for hvor mye arbeid det går med på å undersøke mulighetene for at noe er direkte juks.

– Man ser på statistikken og at det er holdbarhet i de tolkninger som er gjort i artikkelen, men det er ikke lett i en review å gå grundig til verks når det gjelder manipulering av bildedata.

– Tror du denne saken kan føre til endringer i hvordan man jobber nettopp med å kontrollere bildemateriell?

– Slike ting har skjedd før og nå kanskje igjen. Det er tunge journaler som har publisert de aktuelle studiene, man kan jo håpe at de har ressurser til å studere bildemateriell systematisk. Dette har vært et kontinuerlig fokus, men jeg vet ikke om alle redaksjoner har tyngde nok til å lete ette juks på denne måten, svarer Fladby.

Aktuelt: Reviderte retningslinjer: Bevarer norsk tradisjon – etter mye diskusjon