Hurra for Fontenehusets vindu-aksjon!

Vi trenger sømløse overganger for pasientene. La psykiatrien bli et område som satser på tilbakekomsten til hverdagen, meningsfulle aktiviteter – og et liv som alle har mulighet til å mestre.

Publisert
Nina Røstad

Innlegg: Nina Røstad, ergoterapeut, MSc, Avdeling for psykisk helse og rus, Vestre Viken HF

MED SIN «vindu-aksjon» har Fontenehuset satt søkelys på hva som foregår bak gardinene til dem som er sykmeldt på grunn av en psykisk lidelse. De fleste mennesker i verden vet ikke om dette, og de kan ikke forestille seg hvordan det oppleves.

FOKUS PÅ DET FRISKE. Derfor er det kjempeflott at Fontenehuset har valgt å rette alle søkelys mot dette fenomenet og rope det ut til folket.

De etterlyser noe å gjøre utenfor hjemmets fire vegger, en møteplass. Slik Else Kåss Furuseth sa i et intervju med NRK«Å få andre til å forstå at man kan «gjøre friske ting selv om man er syk».

Det er nettopp dette, å sette fokus på det friske, som er så uhyre viktig. Aktivitet fremmer helse. Å skape møteplasser fremmer deltakelse, som igjen fører til mestring og inkludering.

Å fokusere på det friske er uhyre viktig: Aktivitet fremmer helse. Å skape møteplasser fremmer deltakelse, som igjen fører til mestring og inkludering

FÆRRE MULIGHETER. Fontenehuset retter seg denne gangen mot dem som bor hjemme, men de som bor på institusjon møter mange av de samme vanskelighetene. Selv om man i en periode av livet er innlagt, har man de samme behovene for å gjøre friske ting som alle andre. Ved sykehuset der jeg jobber, har de dessverre fjernet mange av disse mulighetene til å gjøre friske ting.

Arealene hvor man kan være involvert i en aktivitet, er få. Vi har et treningsrom i kjelleren. Vi har en badeplass å gå til. Vi har stier å rusle på.

Noen få seksjoner har treningskjøkken, men minimale budsjett til drift.

HELHET – OG MOTIVASJON. Fritidsseksjonen ved sykehuset har i mange år gjort en enorm innsats. De har fokus på fysisk aktivitet og sosial trening, men hva med dem som synes at andre aktiviteter er mer meningsfullt?

Hver og en bør kunne ta ut sitt potensial i bruk av egne ferdigheter, oppleve mestring i aktiviteter som er viktige for å oppnå det de fleste har som mål; å bli frisk, å kunne bo hjemme, å gå på jobb eller fullføre studier, henge med venner og yte noe for familien.

Som ergoterapeut vet jeg at det er tusenvis av små handlinger man gjør når man er innlagt, som er bittesmå skritt på veien mot disse målene, men kunsten er å sy det hele sammen til en helhet, som kan motivere og overbevise pasientene.

DET DYPE ALVORET. Den tiden da pasientene satt bortgjemt nede i kjelleren og vevde er heldigvis forbi. Jeg glemmer aldri et lite dikt som sto i en av lærebøkene mine på ergoterapistudiet.

«Here I sit at this great, big loom,

making God knows what,

for God knows whom»

Diktet får meg bestandig til å trekke på smilebåndet, og vi kan humre av slagferdigheten til denne pasienten, men det sitter et dypt alvor bak ordene. Å finne noe som er meningsfullt for den enkelte, som kan hjelpe på veien mot å nå de målene de har, som kan gi en reell treningssituasjon og som har en direkte effekt når det gjelder å mestre de hverdagslige gjøremålene, er helt essensielt. Lage middag. Handle i butikken. Delta på en fritidsaktivitet. Hente pakke på posten.

Aller helst skal aktivitetene utføres i omgivelser som er kjente, og som vil være relevant når vedkommende kommer ut fra sykehusområdet. Til å begynne med trengs skjerming og ro, men mange er innlagt i flere måneder, og begynner sakte, men sikkert å lengte tilbake til sitt gamle liv. De trenger ting å tenke på, ting å gjøre. Noe som utfordrer hjerne og kropp og som er med på å definere hvem de er – og hvem de vil være. Akkurat som for alle andre mennesker.

SØMLØSE OVERGANGER. Det er alle disse aktivitetene vi gjør som er innholdet i livene våre. Som både viser andre og bekrefter for oss selv hvem vi er.

Dagens helsevesen er ved bristepunktet, og vi trenger nytenking rundt alle de gamle problemstillingene. Vi trenger samme fokus i spesialisthelsetjenesten og i kommunene, for vi vil det samme: At alle skal mestre livene sine der de bor.

Vi trenger sømløse overganger for pasientene. La oss gjøre psykiatrien til et område hvor det satses på tilbakekomsten til hverdagen, meningsfulle aktiviteter og et liv som alle mennesker har mulighet til å mestre.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS