Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

VIL IKKE KVOTERE: – Jeg ser egentlig ikke den høye kvinneandelen på medisinstudiet som et stort problem. Det er større utfordringer innen andre tradisjonelle «kvinneyrker» innen offentlig sektor, der det tradisjonelt sett er lavere lønn, sier Bård Hokrud (Frp) (innfelt øverst), som er imot kjønnskvotering på medisinsstudiet. Det samme er Alexander Stokkebø (H). 

Foto: Getty Images/Stortinget

Dette mener politikerne om antallet menn på medisinstudiet

Over 70 prosent av de som fikk plass på medisinstudiet i år er kvinner. Stortingspolitikere DM har snakket med tror ikke kjønnskvotering er løsningen på kjønnssubalansen.

Publisert: 2022-07-27 — 15.14

Saken ble oppdatert torsdag 28. juli 09.15 med kommentarer fra Senterparti-politiker Lisa Marie Ness Klungland.

 

Tirsdag kom inntakstallene til høyere studier fra Samordna Opptak. Tallene viser i år at kvinner er i flertall blant dem som får tilbud innen nesten alle utdanningsområder. 71,7 prosent av de som i år fikk plass på medisinstudiet er kvinner.

De nyeste inntakstallene har gjort at spørsmålet om kjønnskvotering til medisinstudiet har kommet til overflaten igjen. Senest i 2018 stemte et flertall i landsstyret til Legeforeningen for at det burde innføres kjønnskvotering på studiet.

Ser utfordringer

Men hva mener stortingspolitikerne? Bård Hoksrud, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet (Frp) i Helse- og omsorgskomiteen, er klar i sin og partiets sak.

– Vi i Frp er veldig kritiske til alt som heter kjønnskvotering. Vi ser nå at kvinner er i ferd med å ta en større andel av plassene innen en del utdanninger. Kvinnene velger kanskje yrker som flere menn valgte seg tidligere. For noen yrker er det en utfordring med for lite menn, for eksempel innen omsorgsyrker, sier Hoksrud til Dagens Medisin.

Han mener man i stedet for kjønnskvotering må se på potensielle gulrøtter som kan motivere og stimulere flere menn til å søke seg til omsorgsyrker.

– Samtidig ser jeg egentlig ikke den høye kvinneandelen på medisinstudiet som et stort problem. Det er større utfordringer innen andre tradisjonelle «kvinneyrker» innen offentlig sektor, der det tradisjonelt sett er lavere lønn. Dersom vi får flere menn inn der, vil kanskje lønnskampen bli enda viktigere, sier Hoksrud.

– Skeptiske til radikal kjønnskvotering

Stortingsrepresentant Aleksander Stokkebø (H) sitter i arbeid- og sosialkomiteen, men har tidligere vært medlem av utdanning- og forskningskomiteen. Han mener partiet skulle ønske at det var en bedre kjønnsbalanse på medisinstudiet enn det vi ser nå.

– Det er et problem at det er så få menn på medisinstudiet fordi vi trenger både mannlige og kvinnelige leger, og fordi det betyr mye for arbeidslivet og arbeidsmiljøet i andre enden - og ikke minst kvaliteten på tjenestene. Ofte ønsker pasienter seg også en lege av samme kjønn, skriver Stokkebø i en e-post til Dagens Medisin.

– Hvilke tanker har dere om eventuell kjønnskvotering av menn på medisinstudiet?

– Høyre mener at alle fortjener å bli vurdert ut ifra personlige egenskaper og hva man kan bidra med, ikke faktorer som er utenfor ens egen kontroll. Derfor er vi som utgangspunkt skeptiske til radikal kjønnskvotering. 

– Hvilke eventuelle andre tiltak kan gjøres for å endre på kjønnsubalansen på medisinstudiet?

– Høyre er åpne for å vurdere andre tiltak som kan bedre kjønnsbalansen på enkelte studieretninger, som for eksempel medisin og psykologi. Institusjonene har et viktig ansvar i hvordan de rekrutterer og markedsfører til studiene, og uten sammenlikning for øvrig er Menn i Helse-prosjektet et godt eksempel på at man med smarte grep kan øke andelen menn i helsetjenesten. Det er mulig å lykkes med bedre kjønnsbalanse også uten kvotering. På Høyres vakt satte vi også ned opptaksutvalget, som på bredt plan skal vurdere dagens opptakssystem. Vi skal vurdere deres anbefalinger med stor interesse og ser frem til de videre diskusjonene.

Vil vurdere kjønnskvotering

Lisa Marie Ness Klungland, stortingsrepresentant for Rogaland Senterparti og medlem i Helse- og omsorgskomiteen, sier til DM at kjønnsubalanse alltid er et problem.

– Me meiner at studia, organisasjonslivet og arbeidslivet er best tent med eit mangfald av menneske både når det gjeld kjønn, alder, etnisitet, geografi og anna, skriver hun i en e-post til DM.

– Hvilke tanker har dere om eventuell kjønnskvotering av menn på medisinstudiet?

– Me kan gjerne utgreie kjønnskvotering av menn, det har blitt gjort med hell for kvinner både i styrer, visse studier og anna. Likevel meiner me at dette er det tydelegaste symptomet på at gutane tapar i den norske skulen. Me må ta tak i dette frå småalder ved å blant anna gjera skulen meir praktisk. Det er vår regjering godt i gong med.

– Hvilke evt andre tiltak kan gjøres for å endre på kjønnsubalansen på medisinstudiet?

– Som nemnt, så må det leggast meir til rette for gutane i skulen. Meir praksis og meir leik slik at ein kan læra ved hjelp av forskjellige sansar og metodar, skriver Klungland.

 

Dagens Medisin har forsøkt å få kommentar fra president Anne Karin Rime i Legeforeningen, Universitetet i Oslo og politikere fra andre partier før publisering av denne artikkelen uten å lykkes. Vi vil komme tilbake med flere kommentarer senere.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Sissel Devold 29.07.2022 16.03.54

    Spesifiser tittel:

    Gutta har tapt mest på Reform 97 i norsk skole. Reformen innebar et tiårig skoleløp med start det året barna fyller seks år. Før forrige stortingsvalg spurte jeg om Arbeiderpartiet hadde tenkt/kunne tenke seg å reversere reformen. Voksenreformen er den blitt kalt, fordi det ble enklere å administrere hverdagen for mange pårørende. Skolefritidsordningen ble også en del av skolehverdagen. Elevene har ikke tilegnet seg mer kunnskap etter reformen. Arbeiderpartiet vil evaluere den, samt se på mulighetene for fleksibel skolestart. Den muligheten har vi alltid hatt. Gutta er i større grad enn jentene umodne tidlig i livet. Det skjer mye i løpet av ett år, året fra seks til syv. Er det mulig å finne ut om det finnes en sammenheng mellom økende grad av psykisk uhelse hos barn og ungdom og tidlig skolestart? Er det en sammenheng mellom tidlig skolestart og frafall i videregående skole? Og har reformen fratatt gutta lyst, initiativ, pågangsmot og motivasjon for lange og krevende studier?

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!