Vi må ha et helsevesen med rett kompetanse på riktig sted
Ifølge Statistisk sentralbyrå er om lag 22 prosent av de ansatte som jobber innen psykisk helsevern for voksne uten helse- og sosialfaglig utdanning.
Innlegg: Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i Norsk sykepleierforbund (NSF)
Espen Gade Rolland, leder av NSFs faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus
HVORDAN KAN VI godta utnyttelse av mennesker i sårbare situasjoner på vår vakt?
Å lese om Ina i Aftenposten for et par uker siden opprørte oss. Hun hadde behov for faglige, kompetente helsetjenester da hun slet psykisk. I stedet ble Ina misbrukt av en «helsearbeider». Tillit ble misbrukt, og maktforhold utnyttet til en seksuell relasjon. Dette var en helsearbeider uten helsefaglig utdanning, uten autorisasjon – som hadde eneansvar på nattevakt.
Ina trodde hun var trygg på den institusjonen hun bodde på.
Det finnes dessverre flere historier som Ina sin. Spørsmål vi stiller oss er: Hvorfor godtar vi dette, gang på gang?
ET POLITISK ANSVAR. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) er om lag 22 prosent av de ansatte som jobber innen psykisk helsevern for voksne uten helse- og sosialfaglig utdanning. Innen Psykisk helsevern for barn og unge er andelen litt høyere, 24 prosent. I tillegg finnes det knapt oversikter over behov for arbeidskraft, og hvilken kompetanse det er behov for i tjenestene.
Norsk sykepleierforbund og NSFs faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus mener dette er et politisk ansvar som krever tydelige prioriteringer fra politisk hold. Det må stilles like høye krav til kompetanse hos dem som skal ta vare på oss dersom vi har problemer med psykisk helse og rus, som det stilles til dem som tar vare på oss når vi blir operert.
Her må et reelt løft og politisk vilje til for å sidestille fysisk og psykisk helse.
MÅ SAMMEN SIKRE KOMPETANSEN. Helseministeren har satt i gang arbeidet med opptrappingsplanen innen psykisk helse. Det er bra, for opptrapping er sårt tiltrengt innen dette fagfeltet. Her har vi en rekke forventinger som inkluderer en nasjonal kartlegging av kompetansen i tjenestene innenfor psykisk helsevern og innen kommunale tjenester, både til barn og unge samt voksne. I tillegg må dette følges opp med finansieringen av kompetansehevende tiltak, med blant annet finansiering av utdanningsplasser, spesialistgodkjenning og lønnstilskudd under utdanning for master i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet. Vi må sammen sikre et helsevesen med rett kompetanse på riktig sted.
BLIR VURDERT. Profesjoner innen helsetjenestene gjennomgår alle løpende skikkethetsvurdering som nettopp er et virkemiddel for å avdekke om studentene har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket. I forskriften står det:
«En student som utgjør en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til de pasienter, brukere, barnehagebarn, elever, eller andre studenten vil komme i kontakt med under praksisstudiene eller under fremtidig yrkesutøvelse, er ikke skikket for yrket».
Dette er et av flere virkemidler som er med på å sikre tjenester til mennesker som har behov for helsetjenester, skikkede yrkesutøvere som er utdannet med en høy etisk bevissthet.
STIKKER DYPERE. Hadde du godtatt om du, eller noen av dine nære som hadde behov for helsetjenester, ble møtt av personale, uten å vite at de mangler helsefaglig utdanning eller noe om deres kompetanse? Hadde vi godtatt det innen andre tjenester og yrker? Neppe. Vi vil påstå at dette er en systematisk neglisjering og stigmatiseringen av mennesker som sliter med psykisk helse, og at dette stikker dypere enn enkle planer for opptrapping. Her må et reelt løft og politisk vilje til for å sidestille fysisk og psykisk helse. Vi hadde aldri godtatt dette på en intensivavdeling, heldigvis.
