Dødsfall – betydningen av minnesamvær

Minnesamværets betydning er ikke like intuitivt for alle og blir derfor lett å kutte ut, slik tilfellet var under pandemien. Det er derfor grunn til å trekke frem hvorfor dette ritualet er viktig og ikke bør droppes.

Publisert
Atle Dyregrov

Kronikk: Atle Dyregrov, professor emeritus, Senter for Krisepsykologi, Universitetet i Bergen, Klinikk for krisepsykologi

I FORBINDELSE MED pandemien har vi undersøkt både foreldre som mistet barn og gravferdspersonells opplevelse av hvordan restriksjoner på antall deltagere og avstandskrav påvirket ritualene i forbindelse med dødsfall.

Begge grupper opplevde at pandemien i relativt sterk grad innvirket på gjennomføring av syning av den døde, begravelse og bisettelse, og minnesamværet i etterkant av gravferden. Innvirkningen var spesielt stor for minnesamvær. Det gir grunnlag for ettertanke om dette ritualets betydning.

RITUALENES BETYDNING. Våre dødsritualer er viktige på flere plan, både for familien, for nettverket og for samfunnet. Ritualene virkeliggjør dødsfallet. Gjennom våre sanser skjønner vi at den døde er «helt» død, at døden er ugjenkallelig og at alle livsfunksjoner er opphørt. Ritualene tillater oss å ta farvel med den vi har mistet, og ikke minst tillater det at øvrig familie, venner, arbeidskolleger og andre kan vise sin deltagelse og støtte. Vi kan kjenne at andre er der for oss.  

Gjennom ritualene anerkjennes den dødes betydning i våre liv, samtidig som vårt kulturelle fellesskap med generasjonsoverførte verdier gir trygghet når livet stopper opp og kjennes kaotisk og meningsløst. Dersom vi deltar i en syningsseremoni opplever vi intuitivt at døden ikke kan reverseres. Gravferdens verdi er lett forståelig som et konkret farvel.

Spesielt for barn kan dette være viktig fordi de gjennom talene får et bredere og kanskje mer nyansert bilde av en avdød forelder, besteforelder eller annen avdød

Men minnesamværets betydning er ikke for alle like intuitivt og blir lettere å kutte ut, slik tilfellet var under pandemien. Det er derfor grunn til å trekke frem hvorfor dette ritualet er viktig og ikke bør droppes.

VIKTIGHETEN AV MINNESAMVÆR. De fleste kommer til et minnesamvær like etter den formelle begravelsen/bisettelsen. De har vært gjennom en kjent liturgi (seremoni med ramme av ord og handlinger), med en alvorstung stemning. Gjennom taler blir savnet av den døde markert og stemningen i forsamlingen preges av alvor, tårer og tristhet. Livet oppsummeres og et konkret farvel tas.

I minnesamværet er tonen lettere og mulighetene for å fortelle anekdoter og morsomme episoder fra avdødes liv er mulig, og skjer ofte. Det gjør at den døde personen trer frem for deltagerne og gir dem et mer mangefasettert bilde av avdøde. Er den døde voksen, vil familiemedlemmer, gode venner og arbeidskollegaer gjerne fortelle fra ulike perioder og ulike sider ved personens liv, slik at alle lærer den døde bedre å kjenne og kanskje bedre forstår hvordan den døde ble den han eller hun var.

Spesielt for barn kan dette være viktig fordi de gjennom talene får et bredere og kanskje mer nyansert bilde av en avdød forelder, besteforelder eller annen avdød.

Noe annet som skjer under minnesamvær er at atmosfæren er annerledes enn under bisettelse/begravelse. Det skjer nesten umiddelbart en spenningsdempning under dette mindre formelle ritualet, hvor smilet også kan sitte løst. Det er rom for humoristiske anekdoter eller artige situasjoner som tilstedeværende kan fortelle fra samvær med den som er død.

Barn trenger oftest en forklaring på dette slik at de ikke blir sjokkert over at folk kan le og «more» seg så kort tid etter et dødsfall. Voksne kan forklare hvor godt det kan være å senke skuldrene slik at tristhet og savn ikke blir for tungt.

STØTTEN KAN BLI SKADELIDENDE. Minnesamværet gir også en viktig mulighet for andre til å vise sin sympati og sosiale støtte til dem som er mest direkte rammet. Sosial støtte gis og fås i et samspill mellom etterlatte og det sosiale nettverk.

I forskning over støtte etter dødsfall har vi funnet at det er viktig for etterlatte at støtten varer ved over tid og at nettverket strekker seg ut mot de etterlatte. Minnesamværet er ofte det første møtet etter dødsfallet og letter senere kontakt og støtte.

Samlet sett betyr fravær av minnesamvær at de som er til stede, inkludert barn, barnebarn, søsken og andre, får en mindre bred forståelse av personen og personens betydning, at overgangen til en roligere stemning etter begravelse/bisettelse hindres, og at sosial støtte kan bli skadelidende.

Det er tydelig i vår undersøkelse av gravferdspersonell at de er bekymret for at etterlatte kutter minnesamvær, fordi de ser hvor viktig det kan være. Både i hverdag og krise bør etterlatte få god informasjon om hvor viktig minnesamvær er, ikke minst av hensyn til de unge.

I fremtidige pandemier bør kommunale beredskapsplaner tilrettelegge og ha oversikt over lokaler som egner seg for minnesamvær med mange til stede (god plass og ventilasjon).

Ingen oppgitte interessekonflikter.

Powered by Labrador CMS