Forsikringsselskapene gir avslag på manglende grunnlag

Forsikringsselskaper mener det er nødvendig å vise til fem års rusfrihet for å få livsforsikring. Hvilket grunnlag har selskapene til å kreve dette, når det knapt finnes rusforskning som følger folk over mer enn ett år? 

Publisert
Thomas Solgård Svendsen
Aleksander H. Erga

Kronikk: Thomas Solgård Svendsen, forsker I og stipendiat ved Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR)
Aleksander H. Erga, forskningsleder ved KORFOR og førsteamanuensis ved Institutt for Sosialfag, Universitetet i Stavanger.

NASJONAL OG INTERNASJONAL rusforskning gir mangelfull innsikt i de komplekse veiene til rusfrihet. Tradisjonelt har rusforskningen konsentrert seg om rusmiddelet i seg selv, og negative konsekvenser av problematisk bruk – ofte tilknyttet medisinsk behandling.

De fleste studiene som finnes i dag, går over korte perioder, og tar for seg spesifikke aldersgrupper og et begrenset utvalg av rusmidler, dette til tross for at personer med en problematisk rusbruk finnes i alle aldersgrupper og ofte blander ulike typer rusmidler. Rusavhengige med psykiske utfordringer har også ofte blitt ekskludert, og forskingen har konsentrert seg mest om dem som er i behandling for rusvanskene sine.

NY KUNNSKAP. Alder, type rusmidler, psykisk helse og hvor man befinner seg i livet, er avgjørende faktorer når rus og konsekvenser skal diskuteres. Det tar nemlig tid før avhengighet til rus får satt seg i kroppen og hjernen vår. Dermed er det også logisk at det vil ta tid før avhengigheten vil slippe taket. Men hvor lang tid det faktisk tar har vi manglet kunnskap om frem til i dag.

Ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) og forsknings- og kompetansesenteret KORFOR har det pågått en russtudie de siste ti årene. Studien har 208 deltakere, og er en av få rusforskningsstudier i verden som undersøker endringsprosesser opp mot rusfrihet hos deltakerne over flere år. Studien har så langt vist at pasienter som holder seg rusfri opplever en vesentlig bedring på flere områder det første året av rusfrihet, og at det på noen områder kan ta så lite som tre måneder. Studien viser også at viktige områder i livet som det å delta i meningsfulle aktiviteter og skape et godt, sosialt nettverk, kan ta lengre tid å få på plass.

FORSIKRINGSSELSKAPENES SKJØNN. Forsikringsselskapene opererer med et krav om  fem års rusfrihet for å få forsikring som andre folk, til tross for mangelfull kunnskap om rusfrihet. Vi i KORFOR har kontaktet flere forsikringsselskaper for å undersøke dette nærmere. Vi kontaktet også nemnda for helsevurdering i Finans Norge. Nemnda gir råd til forsikringsselskapene om kriterier for å få livsforsikring, blant annet når det kommer til rusbruk.

Rammene for hva som er akseptert i samfunnet fortsetter å bli fremstilt i svart/hvitt.

Et ord som gikk igjen i svarene var skjønn. I jussen handler dette begrepet om å vurdere noe på en ikke-objektiv måte, basert på gitte rammer og hensyn som sier noe om hvordan skjønnet skal utøves. I kontakt med flere selskaper og nemnda kunne ingen av dem vise til eksempler på rammer eller hensyn som lå til grunn for dette diffuse begrepet.

FAKTA ELLER FORDOMMER? De feilene forsikringsselskapene og nemnda gjør er de samme som samfunnet vårt fortsetter å gjøre den dag i dag: Å sause sammen alle typer rusmidler, all type rusbruk, brukens varighet, hyppighet av bruken, eller potensielle negative konsekvenser, slik at svært mange mennesker blir skåret over samme kam. Rammene for hva som er akseptert i samfunnet fortsetter å bli fremstilt i svart/hvitt: Enten er du en borger som oppfører deg slik du skal, eller så er du en borger som avviker fra normen.  

Nå er det slik at forsikring ikke er en menneskerett. Og selvfølgelig er det også slik at dårlige valg over tid, som for eksempel å ruse seg heftig fra ung alder, sannsynligvis vil gi konsekvenser som det tar tid å fikse. Spørsmålet er hvilke kriterier som bør ligge til grunn når goder skal deles ut eller holdes tilbake. 

TYDELIGE KRITERIER. Vi vil foreslå at kompetente fagfolk og forskere setter ned et tydelig sett med kriterier for hvordan forsikringsagentene skal kunne utvise sitt skjønn basert på kunnskap.  

Her er et forslag til noen kriterier forsikringsselskapene bør følge:

  • Tydeligere skillelinjer mellom potensielle skadevirkninger av forskjellige rusmidler, inkludert alkohol.
  • Disse skillelinjene kan ikke kun ta utgangspunkt i engangs- eller noen gangers-bruk, men må knyttes til en kartlegging av hvor hyppig og hvor mye rusmidler kunden bruker over tid, opp mot hvilken skaderisiko dette vil utgjøre.
  • Tydeligere skillelinjer mellom hva som er rusbruk, rusmisbruk og rusavhengighet.
  • Kartlegging av den potensielle kundens liv utover rusbruken i seg selv. Det kan være sosialt nettverk, partner, familie, jobb og utdanning. Dette er noen av de viktigste forebyggende faktorene som påvirker om man kan leve et liv som ikke er dominert av rusmidler på en negativ måte.

Forsikringsselskapene og Nemnda for helsevurdering vil tjene på å bruke transparente og tydelige kriterier for hvem som kan tilbys forsikringer, og hvem som skal få avslag. Disse kriteriene må være basert på oppdatert forsknings- og fagkunnskap. Tilfeldig praktisering av skjønn uten slike kriterier vil være basert på fordommer, og er ikke godt nok.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS