Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

IKKE ALLTID ÆRLIG: Tallene er i stor grad basert på selvrapportering, så de reelle tallene kan være høyere, mener Stig Tore Bogstrand (t.v.), Sasa Katadzic og Dag Jacobsen. – Du bør ofte gange med to, sier Jacobsen.

Foto: Vidar Sandnes

Studie: Én av fem pasienter havnet på intensiv på grunn av rus

20 prosent av pasientene som fikk intensivbehandling hadde skader som følge av alkohol eller narkotikabruk, viser en kartlegging av intensivpasienter.

Publisert: 2022-06-23 — 06.00

– Vi pleier ofte å si at hvis det ikke hadde vært ruspasienter, hadde vi nesten vært arbeidsløse.

Dag Jacobsen er avdelingsleder ved Medisinsk intensivavdeling ved OUS Ullevål. Under pandemien har han i flere omganger vært ute og advart politikere og befolkning om å ta grep for å begrense belastningen for å spare på intensivressursene.

Nå vil han ut med et nytt budskap som også handler om å redusere trykket på avdelingen, men denne gang gjelder det noe mer dagligdags.

 

Fellesnevner: Rus

BREDERE GRUPPE: Anestesilege Karen Tollisen tror funnene i doktorgradsavhandlingen hennes kan være med på å bidra til å tenke nytt om hvilke pasienter som har et overforbruk av rus.

Foto: Lillan Hjellum/Ditt portrett

Resultater fra en fersk doktorgradsavhandling viser en fellesnevner for en stor andel av pasientene ved intensivavdelingene på Ullevål og Diakonhjemmet sykehus:

  • I 20 prosent av tilfellene var bruk av alkohol eller narkotika årsaken til innleggelsen, enten direkte eller indirekte.

Dataene i studien er innhentet over et års tid fra 2014 og 2015, og inkluderer 861 pasienter.

De vanligste diagnosegruppene blant pasientene var traume, kardiovaskulær sykdom og blodforgiftning (sepsis). Blant pasientene med traumer, det vil si skader på kroppen som følge av ytre påvirkning, var hele én av tre pasienter påvirket av alkohol eller narkotika da skaden skjedde.

  • I avhandlingen er det også sett på hvor mange av pasientene som hadde en underliggende rusbrukslidelse.

Dette gjaldt 26 prosent av pasientene – 16 prosent med alkohol og 10 prosent med narkotika.

Tallene var noe høyere enn det avdelingsleder Dag Jacobsen, som har vært hovedveileder på oppgaven, hadde forventet. Men han var likevel ikke så overrasket. Han mener at dette tyder på at det er rom for bedring:

– Vi vet at intensivbehandling er den dyreste delen av helsetjenesten å drifte. Litt avhengig av hvordan du regner koster det opp mot 50.000 kroner i døgnet å ha en person innlagt her. Da er det viktig for oss å se på om det er noe vi kan gjøre for å redusere antallet innleggelser.

Dagens Medisin omtalte nylig at det anlås at kun syv av ti med alkoholbrukslidelser får hjelp i Norge i dag.

 

Bred gruppe

Anestesilege Karen Hunting Tollisen har skrevet doktorgradsavhandlingen. Hun disputerte tidligere i år.

– Det er velkjent at alkohol og narkotikarelatert sykdom og skader er vanlige hos intensivpasienter, men det har vært begrenset kunnskap om omfanget av slike tilstander hos norske intensivpasienter.

Vurderingene av pasientene er gjort basert på et spørreskjema som pasienten eller pårørende har fylt ut, et alkoholkartleggingsverktøy kalt Audit-C, informasjon fra journal og laboratorieprøver.

537 av pasientene var innlagt med en medisinsk årsak, 324 ble innlagt med en kirurgisk årsak. To tredeler var menn.

(artikkelen fortsetter under bildet)

 

UKENTLIG UTFORDRING: Dag Jacobsen forteller at de ansatte ved avdelingen han leder ukentlig behandler flere pasienter med personlighetsforstyrrelser og rusproblemer. Foto: Vidar Sandnes

 

Tollisen peker på at ett av hovedfunnene er at pasientgruppen er bred og sammensatt.

– Historisk har det ofte vært vanlig å tenke på rusrelatert sykdom som et problem som rammer et fåtall individer som for eksempel tunge narkomane med overdoser og middelaldrende menn med alkoholrelatert leversvikt. Våre funn viser at rusrelatert sykdom forekom hos en langt bredere og mer variert pasientgruppe.

Tollisen tror funnene kan være med på å bidra til å tenke nytt om hvilke pasienter som har et overforbruk av rus.

– Det kan blant annet være av betydning for å øke bevisstheten hos helsepersonell, så færre pasienter overses.

 

Mest akutt rus

Det var en rusrelatert årsak til innleggelse i overkant av halvparten av tilfellene. Tollisen trekker frem at akutt rus er en betydelig faktor.

LES OGSÅ
Alkoholbrukslidelser: Kun syv prosent får behandling

– De aller fleste innleggelsene med rusrelaterte årsaker skyldtes akutt ruspåvirkning. Flertallet grunnet alkohol. Av disse var mange relatert til skader og ulykker – det vil si tilstander som også kan involvere andre «uskyldige», sier legen.

Hun spør seg om tilnærmingen til pasientgruppen bør utvides fra et individuelt fokus til et samfunnsmessig perspektiv som inkluderer konsekvenser for andre, og ressursbruk.

– Det kan kanskje øke bevisstheten og motivasjon hos politikere og helsepersonell til å gi pasientgruppen økt oppmerksomhet og ressurser.

 

Forsker på ny prosedyre

Også andre steder ved OUS jobbes det med å kartlegge pasienters rusproblematikk.

I Alcotail-studien, som ble satt i gang i fjor, undersøkes effekten av en ny prosedyre for kartlegging av alkoholbruk blant pasienter. Denne studien omfatter innlagte til behandling av indremedisinske sykdommer på sengepost.

Spesialrådgiver og intensivsykepleier Sasa Katadzic forteller at en tidligere studie ved Lovisenberg viste at rundt 20 prosent av pasientene på sengepost hadde et så høyt forbruk at det er regnet å være helseskadelig.

– Vi vet nå at alkoholforbruk er assosiert med mer enn 70 ulike sykdommer. Da bør vi ha noen tiltak.

Håpet er også her å sørge for at pasientene fanges opp.

– Nesten alle vi spurte om å delta, ville være med. Det kan jo også være et tegn om at det er mulig å få til forebyggende tiltak, kommenterer Katadzic.

VIL HA FLERE HENVISNINGER: – Vi får henvisninger fra fastlege eller andre om alvorlig avhengighet, og så ser vi at det har vært gjentatte innleggelsen i somatikken som følge av skader eller sykdom relatert til rusmiddelbruk uten at det var avdekket, sier Rune Tore Strøm, utdanningsansvarlig overlege i rus- og avhengighetsmedisin ved OUS.

Foto: Arkivfoto

Forskningsleder Stig Tore Bogstrand tror en sykehusinnleggelse kan bli en «gyllen mulighet».

– Pasientene som er innlagt her opplever at de får god behandling, men de vil ikke tilbake.

 

Ønsker pasienter velkommen

Studiene ved OUS har ikke som mål å behandle pasientene for rusproblemer. Jacobsen, Katadzic og Bogstrand forteller at pasientene kan få noen råd, men at de i hovedsak henvises videre til tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB).

Jacobsen håper at det i fremtiden blir en mykere overgang mellom de ulike delene av sykehuset og mindre sløyfepreget behandling, men han påpeker at dette stiller store krav til at helsepersonellet må samarbeide.

– I Alcotail samarbeider vi med TSB, men vi ønsker mer samarbeid, sier Katadzic.

Rune Tore Strøm er utdanningsansvarlig overlege i rus- og avhengighetsmedisin ved Oslo universitetssykehus. Han er svært positiv til å kartlegge somatiske pasienters rusforbruk.

– Vi vet at å påpeke forbruket og påpeke mulig sammenheng med helsetilstanden de er innlagt for, deretter å spørre om hvilke strategier pasientene har hatt for å redusere forbruket – det som kalles en «brief intervention» – for mange kan være tilstrekkelig til at de tar grep og endrer forbruket. Det vet vi at iallfall kan redusere alkoholforbruket i ett år, sier han.

Strøm, som også leder i spesialitetskomiteen for rus- og avhengighetsmedisin og nestleder i Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin (NFRAM), mener at altfor få bli henvist til tverrfaglig spesialisert behandling for ruslidelser (TSB) i dag.

Han tror at dette skyldes at det ikke foretas kartlegging av forbruket i stor nok grad ved somatiske avdelinger.

– Vi får henvisninger fra fastlege eller andre om alvorlig avhengighet, og så ser vi at det har vært gjentatte innleggelsen i somatikken som følge av skader eller sykdom relatert til rusmiddelbruk uten at det var avdekket. Her er det et stort gap, sier overlegen.

– Vi i TSB ønsker oss flere pasienter. Vi tenker at dette er et omfattende folkehelseproblem og det vil ha stor betydning for folkehelse hvis vi får opp henvisningsprosenten. Rusbehandling virker. Det må vi ikke glemme. De aller fleste pasientene har god effekt av relativt kortvarig behandling.

Strøm påpeker at det finnes ruspoliklinikker ved alle offentlige sykehus, i tillegg til private aktører.

– Det er et godt tilgjengelig behandlingsapparat.

 

Håper på mer forskning på oppfølging

Også Karen Tollisen mener sykehusinnleggelse kan bli en døråpner for pasientene som sliter med rus.

– Alkohol- og narkotikabruk er ofte skjult og kun et fåtall oppsøker selv lege vedrørende slike problemer. Man må derfor møte pasientene der de er, og sykehuset representerer en viktig arena. For noen vil sykehusinnleggelsene kunne representere et mulighetsvindu, sier hun.

Samtidig mener hun at det trengs mer forskning for å finne ut mer om hvordan man når ut til pasientgruppen.

– En så variert gruppe vil imidlertid kunne trenge ulik oppfølging. Det bør derfor studeres nærmere hvordan dette kan tilpasses best mulig ulike undergrupper.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Se opptak fra Post-ESMO-seminaret her!

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!