Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Ja til nevroproteksjonisme

Inntil vi vet mer om hvordan en skadet hjerne og et skadet nervesystem kan repareres, må vi ha fokus på å beskytte. Nevroproteksjonisme, rett og slett.

Publisert: 2022-05-28 — 10.05

Jana Midelfart-Hoff

LEGELIV-KOMMENTAREN: Jana Midelfart-Hoff, nevrolog ved Haukeland universitetssjukehus, leder av Norsk nevrologisk forening, professor ved VID Høgskole og fylkespolitiker (H)

I MARS BLE de nasjonale «Nevrodagene» arrangert igjen – et både faglig og sosialt treffpunkt for landets nevrologer. Også i år måtte vi kjøre en nedskalert digital versjon, men vi i styret i Norsk Nevrologisk Forening kunne i hvert fall sitte samlet i Legenes Hus.

Konferansen startet med et høyrelevant tema: Søvn.

Hva med «forebyggingsklinikker» på sykehusene, tettere samarbeid mellom private aktører og det offentlige – eller «søvnskoler»?

CEREBRAL RENGJØRING. Norske forskere viste nylig at tilstrekkelig søvn er viktig for å få «vasket over» hjernen mens vi sover: Cerebrospinalvæsken skyller nemlig hjernen på natten og tar med seg slaggstoffer og uhumskheter. Men det forutsetter altså at man sover om natten – og nok –ble det understreket. For kort rengjøringstid kan gjøre at avfallsstoffer hoper seg opp – og øke risiko for demens og andre nevrologiske sykdommer. Allerede med en dårlig natt var man ille ute.

Stemningen sank litt på Legenes Hus. Flere av styremedlemmene hadde bak seg en dårlig natt på et bråkete hotellrom, og en kollega repliserte lakonisk: «Her har jeg gått nevrologisk nattevakt med oppstykket søvn i årevis, og på grunn av det kan jeg bli syk i hjernen på grunn av manglende rengjøring». Lite lystelig.

Se også: Søvnvansker – et undervurdert folkehelseproblem

REPARASJON OG LINDRING. Det hjalp litt at den hyggelige foreleseren mot slutten beroliget oss med at risikoen ikke økte så mye med en dårlig natt eller flere, og viste studier som underbygget dette. Bekymring for å bli syk av ikke å sove (nok), er jo ikke akkurat søvnfremmende.

Det er også uavklart hva begrepet «god søvn» innebærer: Kan du kompensere for et litt lavere antall timer hvis du sover veldig dypt? Og om natten er dårlig – hjelper en liten høneblund på den cerebrale rengjøringen?

At søvn er viktig for god hjernefunksjon, vet vi. Men hva med andre faktorer? Fremdeles er helsevesenets fokus «reparasjon og symptomlindring». Forebygging blir den enkeltes ansvar, med noe hjelp av fastlegen. Er det godt nok?

TILFELDIGHETER. Når vi etter hvert får kjennskap til risikofaktorer eller bremsende faktorer for en hjernesykdom; har vi som samfunn råd til å vie dem så lite oppfølging som vi gjør? Det finnes ørten strategier og hver kommune har en folkehelseplan, men jobben anses ofte som «ferdig» når planen er ferdigstilt. Hvorvidt tiltak iverksettes, er en blanding av tilfeldigheter, ildsjeler og graden av skrantende kommuneøkonomi.

I spesialisthelsetjenesten er det ikke annerledes. Ta søvnproblemene for eksempel: Folkehelseinstituttet (FHI) angir at insomni er et problem for 15–20 prosent av den voksne befolkningen. Om det ikke er et vedvarende problem for alle, er tallet likevel høyt. Pasienter forteller meg hvordan søvnmangel forverrer smerter og evnen til å mestre hverdagen.

Når forskning i tillegg viser at god søvn kan forebygge uhelbredelige sykdommer, kunne man tro at det var tilbud for pasienter med insomni. Men nei, ikke offentlig i alle fall.

OVERLATT TIL SEG SELV. For alvorlige søvnsykdommer finnes det heldigvis utredning og oppfølging, men ikke for det som flest sliter med. De overlates til seg selv og til fastlegene, som det er kronisk mangel på, og må håndteres midt mellom hjerteinfarkter og falsk krupp.

Andre livsstilsfaktorer som gir økt risiko for hjernesykdom, er overvekt og fysisk inaktivitet. Noen kommuner bistår folk i å ta tak i eget liv, men de fleste overlates til seg selv. Det er ikke alltid lett å få det dette til. Kollega Ole-Petter Hjelle problematiserte nylig hvordan pasienter får beskjed om å bevege seg mer og å gå ned i vekt. Og «that’s it».

Å snakke om hvordan, var det verken tid eller rom for.

SØVNSKOLER? En del av hjernens sykdommer er uhelbredelige, men vi vet stadig mer om forebyggende og bremsende faktorer. Nå må kunnskapen settes ut i live! Hva med «forebyggingsklinikker» på sykehusene – eller tettere samarbeid mellom private aktører og det offentlige? En mulighet for støtte/refusjon/skattelette for skreddersydde tilbud om trening og livsstilsendring til utsatte grupper? Hva med «søvnskoler»?

Om noen år kan vi kanskje reparere en skadet hjerne, men inntil da må fokuset være på å beskytte. Vi vet nok.

Nevroproteksjonisme, rett og slett.


Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 07-utgaven

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!