Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

ULIK DOSERING: Marte Kvittum Tangen sier at de har etterlyst bedre pakningsvedlegg som sier noe om ulik dosering av visse medisiner for kvinner og menn.

Foto: Vidar Sandnes

Allmennleger opplever mangel på kjønnsspesifikk kunnskap

– Det er helt klart kunnskapshull innen allmennmedisin, sier Marte Kvittum Tangen i Norsk forening for allmennmedisin.

Publisert: 2022-04-28 — 12.35

Marte Kvittum Tangen, leder for Norsk forening for allmennmedisin, sier at fremdeles er det slik at de fleste studier har en overvekt av menn og at kvinner oftere ekskluderes fra studier. 

Spesielt innenfor allmennmedisin er det ifølge Tangen for lite forskning med kjønnsperspektiver. 

– Vi mangler særlig kunnskap om diagnoser som er hyppigere hos kvinner, sier Tangen til Kilden Kjønnsforskning. 

Ulik dosering
Tangen uttaler at det er logisk at kvinner og menn kan trenge ulik mengde medisin.

– Dette har vi lært gjennom erfaring, men vi har ikke noen råd som sier hvordan vi skal dosere.

Pasienter kan trenge forskjellige medisiner, fordi sykdommen arter seg ulikt hos hver pasient. Foreningslederen trekker fram lavt stoffskifte som et eksempel. Det er en sykdom som ofte kun behandles hos allmennleger. 

– I dag finnes det kun ett godkjent medikament i Norge. Nå har det kommet ny forskning som viser at noen pasienter kanskje kan ha nytte av en annen medisin.

Tangen påpeker at de har etterlyst bedre pakningsvedlegg som sier noe om ulik dosering av visse medisiner for kvinner og menn.

Les ogsåØnsker kjønnsspesifikk merking av legemidler

– Ikke et særnorsk fenomen
Tangen peker på kunnskapshull innenfor muskel- og skjelettsykdommer, revmatiske sykdommer og psykiske lidelser.

– Vi mangler særlig kunnskap om diagnoser som er hyppigere hos kvinner.

Kvinnehelse: Svært få tilbys behandling som kan halvere risiko for nytt brudd

Tanger trekker fram endometriose, som det i snitt tar syv år å diagnostisere. 

– Men det er ikke et særnorsk fenomen. Det er altså ikke norske allmennleger spesielt som er for dårlige til å diagnostisere, det er andre forklaringer, mener Tangen.

Hun sier at dersom man hadde hatt mer kunnskap og forskning kunne man gitt en presis diagnose raskere. 

Les også: – Kan ha store, tunge menn som skal doseres lavere enn små og tynne kvinner

Basert på spesialisthelsetjenesten
– Det er helt klart kunnskapshull innen allmennmedisin, uttaler Tangen. 

Hun forklarer at mye av forskningen tar utgangspunkt i spesialisthelsetjenesten, og at deltakerne i disse studiene blir rekruttert fra sykehus.

– Hos allmennlegene har vi en helt annen populasjon enn på sykehusene, og de aller fleste blir bare behandlet hos fastlegen. Kun én av 100 konsultasjoner hos fastleger ender med akutthenvisning til sykehus eller spesialister, sier Tangen.

Ifølge Tangen er kunnskapen hos allmennleger ofte basert på egne eller kollegers erfaringer.

– Vi har ikke stort forskningsbelegg for alt vi gjør, og det kan vi ikke ha heller.

Hun presiserer at fastleger møter pasienter med små og store plager og ofte sammensatte problemer.

– Vi kan aldri få eksakt forskningskunnskap om hvordan vi skal håndtere alt. Intuisjon, erfaring og skjønn vil alltid være viktige verktøy for å utøve god allmennmedisin.

Tangen understreker at man ikke kan fremsette ny forskning uten midler, og at de sliter med å få midler til allmennmedisinsk forskning.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!