Snoking – et alvorlig pliktbrudd

JOBBHELSE-KOMMENTAREN: Frode Solberg, sjefadvokat og assisterende direktør i Legeforeningen

DE ALLER FLESTE som jobber i helsetjenesten, vet at det ikke er tillatt å kikke i pasientjournaler uten at man har behov for det i jobben. Det er ikke vanskelig å forstå at pasienter opplever det som krenkende at noen leser i journalen av ren nysgjerrighet. Enda verre er det når det snokes for å finne opplysninger som kan brukes imot pasienten.

Taushetsplikten er en helt sentral regel, men etter Helsepersonelloven § 21a er det også ulovlig å tilegne seg opplysninger: «Det er forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte opplysninger som nevnt i § 21 uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp, eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift.»

KONSEKVENSER. Høyesterett tok på slutten av 2021 stilling til om snoking kan få konsekvenser for arbeidsforholdet. Saken her var at en helsefagarbeider hadde fått advarsel fra Helsetilsynet for snoking. Grunnlaget var oppslag i en kvinnes journal. Denne kvinnen var hennes manns eks-kone. De hadde et anstrengt forhold. Hun anførte at oppslaget var gjort for å finne ut hvor pasienten var innlagt, for å unngå å møte henne.

Arbeidsgiveren mente at snokingen var så alvorlig at vedkommende fikk oppsigelse. Spørsmålet for Høyesterett var om oppsigelsen skulle bli stående, men dommen inneholder også andre viktige avklaringer.

VURDERINGER OG REAKSJONER. Ett av sakens temaer var forholdet mellom tilsynsreaksjoner og arbeidsrettslige sanksjoner. Høyesterett kom til at dette i utgangspunktet er to uavhengige systemer: «De to sporene bygger på hver sin lovgivning, der ulike hensyn gjør seg gjeldende. Vilkårene for å ilegge sanksjoner, er ulike i de to regelsettene, og sanksjonene er forskjellige. Heller ikke reaksjonen «advarsel» er identisk i de to sporene, selv om begrepsbruken er den samme. Til dette kommer at arbeidsgiveren har en annen rolle og et bredere spekter av hensyn å ivareta.»

Det at den ansatte «bare» hadde fått en advarsel, fikk ingen betydning. Det er likevel slik at tilsynets vurderinger kan si noe om hvor alvorlig saken er. Arbeidsgiver trenger heller ikke avvente tilsynets vurderinger, men kan foreta sine arbeidsrettslige vurderinger når de oppstår.

NYE OPPLYSNINGER. Et annet tema var om arbeidsgiver kan vektlegge omstendigheter som oppstår etter at oppsigelsen er gitt. Ofte er det slik at det kommer frem nye opplysninger etter hvert som saken skrider frem. Utgangspunktet er at arbeidsgiver må kunne vise til et tilstrekkelig oppsigelsesgrunnlag når beslutning om oppsigelse tas.

Høyesterett kom midlertidig til at det er anledning til å vektlegge nye opplysninger i noen snevre tilfeller: «Det er likevel ikke utelukket å supplere med nye opplysninger som kommer frem umiddelbart etter oppsigelsen, og som står i nær sammenheng med det faktiske grunnlaget som arbeidsgiveren har begrunnet oppsigelsen med. En slik suppleringsadgang må praktiseres med varsomhet, ettersom lovens ordning er at oppsigelsen legger rammen for den videre prosessen. Hensynet til en reell kontradiksjon mellom arbeidstakeren og arbeidsgiveren ved forhandlinger og dialog om oppsigelsen, så vel som hensynet til en effektiv domstolskontroll, tilsier at det er begrenset rom for å supplere begrunnelsen i ettertid.»

ALVORLIG PLIKTBRUDD. Adgangen til slik supplering av nye opplysninger er altså temmelig begrenset. Likevel må det antas at utdypinger og presiseringer kan foretas i etterkant. Rammen for oppsigelsessaker blir da i praksis det som tas opp på drøftelsesmøtet forut for oppsigelsen. Det betyr at protokollen fra dette møtet blir viktig når domstolen gjør en vurdering av en oppsigelse.

Hovedtemaet i saken var imidlertid snokingen. Om dette uttaler Høyesterett: «Overtredelsen av forbudet i § 21 a representerer et alvorlig pliktbrudd. Den som oppsøker helsetjenester, skal kunne gjøre det i trygg forvissning om at ikke andre enn dem som har tjenstlig behov, får tilgang til sensitive opplysninger om seg. Det er nødvendig for å sikre at pasientene gir fullstendige opplysninger om sin helsetilstand, og dermed kan få riktig medisinsk behandling. At helsepersonell etterlever § 21 a, som er en del av kjernekunnskapen til alt helsepersonell, kan slik sett ha avgjørende betydning for liv og helse.»

GROVT TILLITSBRUDD. Høyesterett la også vekt på at arbeidstaker hadde kjennskap til den aktuelle pasienten, og at det også hadde vært en sms-utveksling hvor arbeidstaker nok fremsto som lite forståelsesfull for pasientens reaksjon da denne oppdaget snokingen: «I saken her blir tillitsbruddet forsterket av den negative relasjonen mellom A og pasienten. Det gjør det mer alvorlig enn om det ikke hadde bestått et slikt motsetningsforhold, og pasienten hadde vært en person som A ikke kjente. Den etterfølgende sms-utvekslingen bidrar ytterligere til at tillitsbruddet må anses som grovt.»

Høyesterett kom enstemmig til at oppsigelsen var gyldig.

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren presiserer at synspunktene i artikkelen er hans egne, og ikke et uttrykk for Legeforeningens standpunkter.

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 02-utgaven