Vi kan fortsatt lære av Kielland-ulykken

Kronikk: Jo S. Stenehjem, ph.d., forsker og epidemiolog i Kreftregisteret og gjesteforsker ved Oslo senter for biostatistikk og epidemiologi, Universitetet i Oslo
Tom K. Grimsrud, dr.med. forsker og overlege, spesialist i arbeidsmedisin, Kreftregisteret
Marit B. Veierød, dr.philos., professor ved Oslo senter for biostatistikk og epidemiologi, Universitetet i Oslo

ALEXANDER KIELLAND-ULYKKEN markerte et taktskifte med økt HMS-fokus på norsk sokkel, og resulterte blant annet i bedre systemer for å holde oversikt over hvem som til enhver tid befant seg offshore. Men en slik oversikt, som er komplett og tilgjengelig for forskning, mangler. Samtidig er det usikre fremtidsutsikter for finansiering til uavhengig helseforskning på oljearbeidere.

God oversikt over arbeidsstokken er høyaktuelt for det pågående arbeidet til Oljepionerkommisjonen. Kommisjonen utreder muligheten for en særskilt kompensasjonsordning for yrkesrelaterte helseplager blant de første oljearbeiderne, og skal bygge sitt arbeid på dokumentert kunnskap.

MANGLER DATA. For å gjennomføre gode studier av helseplagenes forekomst og årsaker, er det helt grunnleggende at man har god oversikt over den populasjonen man studerer. Men i dag, snart 42 år etter Kielland-ulykken, finnes det fortsatt ingen komplett oversikt over hvem som jobbet hvor, med hva, til hvilken tid eller hvor lenge. Slike oversikter er nødvendige for å foreta epidemiologiske vurderinger av mulig arbeidsbetingete helseplager og sykdom, både i fortid og fremtid. De er på sitt vis like nødvendige som kart over havbunnen og regnskaper over utgifter og inntekter.

I mangel av komplette personelloversikter utførte Kreftregisteret i 1998 en spørreundersøkelse som omfattet 28.000 oljearbeidere, anslagsvis 69 prosent av alle som hadde jobbet på norsk sokkel før 1998. Spørreundersøkelsen danner det vi i dag kaller «Kreftregisterets offshorekohort», og har bidratt med viktig kunnskap om kreftforekomst, men dekker altså kun de som var i live og bosatt i Norge i 1998. Spørsmål om sykdom som følge av arbeid utført etter år 2000, kan ikke besvares ved hjelp av den kartleggingen.

KARTLEGGINGSARBEID. Referansegruppen til Kreftregisterets forskningsprosjekter er tuftet på det norske trepartssamarbeidet, og består av fagforeningene (LO og SAFE), arbeidsgiversiden (Norsk Olje og Gass, Rederiforbundet og Norsk Industri) og Petroleumstilsynet.

I samarbeid med referansegruppen, og de ni største oljeselskapene på norsk sokkel, er Kreftregisteret nå i gang med å etablere en ny oppdatert oversikt over oljearbeidere de siste 20 årene. Den blir basert på passasjerlister fra helikoptertransport til og fra plattformene.

Arbeidet med å sikre nødvendig personvern i databehandlingen, har blitt tatt på alvor av både selskaper, fagforeninger og Kreftregisteret, og har vært tidkrevende. Nylig mottok Kreftregisteret passasjerlister med kontaktinformasjon til om lag 75.000 individer som hadde reist offshore mellom 2001 og 2021. I de nærmeste ukene vil vi kontakte disse 75 000 med invitasjon til å delta i spørreundersøkelse om arbeidsmiljø offshore – med håp at så mange som mulig svarer for å sikre høy kompletthet.

FORSKNINGSMIDLER! Denne nye undersøkelsen kaller vi «Heliportkohorten», og den vil senere kunne kobles til helseregistre for å øke kunnskapen om mulig arbeidsbetinget sykdom også etter år 2000.

Stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson (Rødt) avsluttet nylig en kronikk med: «Det er ikke for seint å rette opp uretter verken mot utenlandske Nordsjø-dykkere eller mot de overlevende og etterlatte etter Kielland-ulykken. Men det viktigste er likevel å se framover».

Skal man kunne følge opp Kristjánssons anmodning og oljepionerkommisjonens arbeid med forskning som fremskaffer ny kunnskap, er man avhengig av at det utlyses forskningsmidler – øremerket HMS i petroleumsnæringen – i årene som kommer. Dette er også i tråd med ambisjonen om å være verdensledende på HMS, som det het i Stortingsmeldingen «Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten» fra 2018.

Det har imidlertid vært en nedgang i utlysning av forskningsmidler innrettet mot HMS-forhold i petroleumsnæringen. Forskningsrådets petroleumsportefølje hadde i år planlagt å lyse ut 20 millioner kroner til forskning på miljø og HMS, men endte opp med å lyse ut ti millioner kroner.

UBESVARTE SPØRSMÅL. Næringen har gjort en betydelig innsats for å redusere kjemikalieeksponering de siste femten årene. Likevel er det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål knyttet til kjemisk eksponering, skiftarbeid og kronisk sykdom blant oljearbeidere, og spesielt for andre sykdommer enn kreft, som hjerte-kar-, nevrologiske og luftveissykdommer. Disse sykdommene kan utvikle seg langsomt over tid, og epidemiologiske studier som strekker seg over mange år, er derfor nødvendig.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet er en viktig finansiør av Forskingsrådets petroleumsportefølje, der storulykker og arbeidsmiljø er ett satsingsområde. Det er derfor viktig at den nye arbeids- og inkluderingsministeren følger opp oljepionerkommisjonens arbeid – ved å sikre videre finansiering til Forskningsrådets HMS-satsing i petroleumsvirksomheten i årene som kommer.

Oppgitte interessekonflikter: Jo S. Stenehjem og Tom K. Grimsrud er fast ansatte forskere ved Kreftregisteret og arbeider med yrke og kreft. De har faglig ansvar for pågående prosjekter som involverer offshoreansatte oljearbeidere med finansiering fra Norges forskningsråd (NFR) og Kreftforeningen. I et kompetansebyggende prosjekt fra Forskningsrådet bidrar også ni oljeselskaper med midler – 20 prosent av det totale beløpet – men søknads- og tildelingsprosessen var i sin helhet håndtert av Forskningsrådet uten påvirkning fra industrien. Ingen av forfatternes lønn dekkes av tildelte midler.

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 03-utgaven