Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Skal Forsvarsdepartementet styre sivil forskning på veteraner?

Sivile forskningsmiljøer har nesten ikke har vært involvert i norsk veteranforskning – til tross for målsettinger og planer for slik tilrettelegging. Stiller Støre-regjeringen seg bak Forsvarsdepartementets operasjonalisering av Stortingets forskningsvedtak?

Publisert: 2022-03-08 — 11.49

Lars Lien

Kronikk: Lars Lien, psykiater, professor ved Høgskolen i Innlandet og leder for Traumeforskningsgruppen

Arne Ørum, rådgiver i Veteranforbundet SIOPS

Arne Ørum


I FORBINDELSE
med Stortingets behandling av den nye Veteranmeldingen i oktober 2020 fikk vi et enstemmig vedtak der regjeringen bes om «å legge frem en kartlegging av prioriterte forskningsområder relatert til forsvarspersonell i utenlandstjeneste. Denne skal legge grunnlaget for en strategi for norsk veteranforskning.»

Noe av bakgrunnen for vedtaket var at sivile forskningsmiljøer nesten ikke har vært involvert i norsk veteranforskning – til tross for at regjeringens plandokumenter for ivaretakelse av veteraner siden tidlig på 2000-tallet har inneholdt målsettinger og en rekke tiltak for å legge til rette for slik forskning.

STYRING OG KONTROLL. Stortingsvedtaket i 2020 skapte derfor forventninger om at i hvert fall noen av de viktigste sivile forskningsmiljøene ville bli inkludert i forskning på dette området. Dette kunne ha fått stor betydning for utvikling av en uavhengig og fri forskning som også Forsvaret ville ha vært tjent med, og det kunne ha betydd mye for kompetansen i den sivile helsetjenesten. Her behandles flertallet av veteraner, og her utdannes alle behandlere.

Vi var derfor skuffet over den forrige regjeringens oppfølging av stortingsvedtaket. Den ble overlatt til Forsvarsdepartementet (FD), som våren 2021 etablerte Forum for veteranforskning (FVF).

Men i dette forumet har ikke Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og de regionale helseforetakene (RHF-ene) – som har de største sivile behandlings- og forskningsmiljøene – deltatt. FD har styrt alene, og har i sitt mandat definert Stortingets vedtak inn i sin egen forskningsstrategi. Forsvarets sanitet (FSAN) vil styre forskningens innretning: «Forumet skal avklare og etablere samarbeid med sjef for FSANs råd for medisinsk og helsefaglig forskning for gjennomgang og kvalitetssikring av forskningsfaglige, juridiske og etiske problemstillinger innen helsefaglig forskning på veteraner.» Og FD vil kontrollere finansieringen av forskningen i henhold til «den overordnede strategien» i mandatet, og «foreta vurdering knyttet til endelig finansieringsplan for foreslåtte forskningsprosjekt.»

Sivile forskningsmiljøer bør i utgangspunktet få samme tilgang til forsvarets data som Forsvaret selv. Her ligger en mulighet for viktig veteranforskning

MILITÆR DOMINANS. FD har inkludert representanter fra fire sivile institusjoner i sitt forskningsforum – Nasjonalt kunnskapssenter om vold og stress (NKVTS), Forskningsrådet, Folkehelseinstituttet (FHI), og Modum Bad – men ingen av dem utdanner ansvarlige behandlere til helsevesenet. Bare én av dem har nylig fått veteranforskning på programmet, og bare én av dem driver med behandling. I forumet er det en tydelig militær dominans med FD i ledelsen, og så Forsvarsstaben, FSAN, Forsvarets høyskole, Forsvarets veterantjeneste, Forsvarets forskningsinstitutt og Institutt for forsvarsstudier.

Forsvarsdepartementets mandat viser imidlertid til en bred sivil deltakelse ved sjef FSANs råd for medisinsk og helsefaglig forskning. Her deltar ifølge FD universitetene fra nord til sør sammen med Universitetssykehuset i Oslo, St Olavs hospital og FHI. Foreløpig ser det ut til at disse institusjonene ikke er med i dette rådet, og det er tvilsomt om disse forskningsmiljøene, hvis de skulle komme inn i FSANs forskningsråd som eksterne medlemmer, dermed vil bli med i FDs forskningsforum.

Etter vår oppfatning bør sivile forskningsmiljøer i utgangspunktet få samme tilgang til Forsvarets data som Forsvaret selv. Her ligger en mulighet for viktig veteranforskning, men også for forskning som kan appliseres på andre med alvorlige traumer.

NEDPRIORITERING? Målsettingene om forskning og kompetanseheving i det sivile helsevesenet fikk fornyet aktualitet etter at Afghanistan-undersøkelsen 2020 ble publisert sist høst. Den viste en kraftig økning i antallet veteraner med psykiske helseplager. Samtidig ser vi tegn til at Forsvaret må nedprioritere sin oppfølging av veteraner. FSAN har i mange år vært et viktig supplement til den sivile helsetjenesten, og kunne gi hjelp uavhengig av om man var tjenestegjørende eller ikke. Spørsmålet er om FSAN fortsatt kan spille en slik rolle.

På bakgrunn av økningen i antallet veteraner med psykiske helseplager uttalte forsvarssjef Eirik Kristoffersen til Aftenposten at det nå er det sivile helsevesenet som skal ivareta veteranene. Til VG sa han: «Det er det sivile helsevesenet vi er helt avhengig av.»

OPPSIKTVEKKENDE. Når også Forsvarssjefen nå lener seg til det sivile helsevesenet, er det oppsiktvekkende at FD som har fulgt opp Stortingets forskningsvedtak, ikke har fått med seg de viktigste sivile fagmiljøene som driver behandling, forskning og utdanning.

Vi stiller oss spørrende til hvorfor disse fagmiljøene ikke er med i dette arbeidet. Vi spør også om Støre-regjeringen stiller seg bak Forsvarsdepartementets operasjonalisering av Stortingets forskningsvedtak?

Vi er avhengig av åpenhet om veteraners helse, og tilgjengelighet til gode forskningsdata for å kunne forebygge – og for å kunne behandle – både veteraner og også andre i befolkningen på en virksom måte. 


Ingen oppgitte interessekonflikter

 

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 03-utgaven

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Se opptak fra Post-ESMO seminaret her!

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!