SVARER: – Jeg mener det er viktig at det er studieledelsen og fagmiljøene som vurderer hvilke pasienter som deltar i studien og hvordan den er organisert, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap), i svar på spørsmål om stortingsvedtak om stamcellestudien.

Foto: Vidar Sandnes

Svarer om stamcellebehandling for MS-pasienter

Helse- og omsorgsministeren svarer på spørsmål i Stortinget om hvordan regjeringen jobber med å sikre at flere MS-pasienter får delta på klinisk utprøving av stamcellebehandling i Norge.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Stortinget vedtok i mai i fjor at flere pasienter skulle få tilgang på Stamcellebehandling via kliniske studier, i den såkalte RAM-MS-studien.

«Stortinget ber regjeringen snarest foreslå tiltak for å sikre at et økt antall MS-Pasienter får delta på klinisk utprøving av stamcellebehandling i Norge, og informere Stortinget på egen måte».

Representantforslaget som utløste vedtaket kom fra Fremskrittspartiet, da de også foreslo at MS-pasienter skulle få dekket stamcellebehandling i utlandet.

SPØR: – Hvilke tiltak kommer regjeringen til å innføre for å sikre at flere MS-pasienter får delta på klinisk utprøving av stamcellebehandling i Norge, spør Sylvi Listhaug (Frp) Foto: Vidar Sandnes

– Hvilke tiltak?
Sylvi Listhaug (Frp) stilte nylig følgende spørsmål til Helse- og omsorgsministeren:

– Hvilke tiltak kommer regjeringen til å innføre for å sikre at flere MS-pasienter får delta på klinisk utprøving av stamcellebehandling i Norge?

Hun viser i spørsmålet til at det eneste håpet MS-pasienter i Norge – som ønsker stamcellebehandling og ikke har råd til å betale behandlingen selv i utlandet – har, er å delta i RAM-MS (stamcellestudien) på Haukeland universitetssjukehus.

Viser til metodevurdering
I svaret sitt skriver Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) følgende:

– Jeg deler representantens engasjement for at vi skal få flere kliniske studier i norske sykehus. Regjeringen stiller seg bak målsettingene i den nasjonale handlingsplanen for kliniske studier, og følger opp gjennom oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene.

FORSKER:– Vi har ikke fått mer penger etter 2021. Det kom tjue millioner ekstra, men dette ble tildelt før stortingsvedtaket i mai, sier UiB-professor Øivind Torkildsen. Foto: Marit Hommedal

Hun viser til at bakgrunnen for at studien gjøres, er at det ikke var nok vitenskapelig dokumentasjon da stamcellebehandling ble metodevurdert av Kunnskapssenteret (som nå heter Folkehelseinstituttet).

Metodevurderingen ble gjort i 2015.

Nye metoder tok så en beslutning om at det skulle gjennomføres en studie på autolog stamcelletransplantasjon for pasienter med MS i 2016.

Kjerkol viser til at Beslutningsforum da anbefalte gjennomføring av en nasjonal studie.

Viser til fagmiljøet
– Jeg mener det er viktig at det er studieledelsen og fagmiljøene som vurderer hvilke pasienter som deltar i studien og hvordan den er organisert, sier hun i svaret.

Hun viser også til at de regionale helseforetakene i revidert oppdragsdokument av 2021 ble bedt om å sikre god informasjon til MS-pasienter om muligheten til å delta i klinisk utprøving av stamcelletransplantasjon i Norge.

– Som representanten kjenner til ble finansieringen av studien for 2021 økt med 20 mill. kroner slik at deltakelsen kunne utvides til flere av de aktuelle pasientene. Studieledelsen oppga i 2021 at midlene bidro til å øke den norske andelen i studien. Studieledelsen har også endret kriteriene for å være med i studien slik at flere kan delta, svarer Kjerkol.

– Som helseminister er jeg opptatt av at det er fagmiljøene som må vurdere organiseringen av kliniske studier, slik at de faktisk gir oss den kunnskapen tjenesten trenger.

Har endret kriterier
Etter at vedtaket ble gjort i fjor har det ikke skjedd noe nytt, opplyser overlege og UiB-professor Øivind Torkildsen, som drifter studien sammen med de hematologiske, immunologiske og nevrologiske fagmiljøene ved Haukeland universitetssjukehus.

– Vi har ikke fått mer penger etter 2021. Det kom tjue millioner ekstra, men dette ble tildelt før stortingsvedtaket i mai, sier Torkildsen til Dagens Medisin.

Torkildsen opplyser til Dagens Medisin at det er kapasitet til å inkludere flere pasienter, men at de nye inklusjonskriteriene (som har fått sykdom under behandling med rituksimab) gjør at det er vanskelig å se hvilke andre pasienter som skulle vært inkludert.

– Det er godt mulig at flere skulle fått tilbud, men da måtte vi laget en ny studie. De som passer kriteriene blir inkludert i studien. Det kan godt hende at det burde ha vært tilbud om stamellebehandling til flere. Kunnskapen om hvor bra dette er endrer seg hele tiden.

Powered by Labrador CMS