Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Først av alt – ikke å skade

Det kan være bedre å gjøre ingenting enn å gripe inn – og dermed forverre tilstanden. Derfor bør leger og annet helsepersonell overveie risikoen ved å foreta en behandling eller tiltak.

Publisert: 2022-02-18 — 18.59

Damoun Nassehi

Innlegg: Damoun Nassehi, fastlege og postdoktor ved Det helsevitenskapelige fakultet, Avdeling for omsorg og etikk ved Universitetet i Stavanger (UiS)
Birgitta Haga Gripsrud, professor ved Det helsevitenskapelige fakultet, Avdeling for omsorg og etikk, UiS
Ellen Ramvi, professor ved Avdeling for omsorg og etikk, Det helsevitenskapelige fakultet, UiS

I EN ARTIKKEL i Dagens Medisin etterlyser administrerende direktør Lena Nymo Helli i paraplyorganisasjonen Norway Health Tech at det settes søkelys på ny teknologi. Hun mener videre at det mangler vilje i helsevesenet til å ta i bruk «nytt medisinsk teknisk utstyr og digitale løsninger».

Vi vil påstå at teknologi-optimismen er stor i dagens velferdssamfunn: Bruk av teknologi anses som løsningen på samfunnets mangel på menneskelige ressurser i fremtidens helsevesen. Det er et høyt trykk på – og politisk vilje til – å innføre nye teknologiske løsninger. Vi kan derfor ikke se at problemet ligger i manglende søkelys.

DEN SUNNE SKEPSISEN. Ifølge Helli er det et problem at de nye teknologiske løsningene ikke tas i bruk fordi «mange sliter med å endre seg». Hun uttaler at «de [medisinsk-tekniske løsningene] finnes allerede, og må bare tas i bruk». Helli leder oss til å tro at helsevesenet er lite endrings- og betalingsvillig fordi man ikke automatisk gjennomfører eksisterende løsninger.

Vi mener at Helli hopper bukk over at det kan finnes gode helsefaglige og omsorgsetiske grunner for å være skeptisk til å ta i bruk ny teknologi. At medisinsk-tekniske løsninger finnes, betyr ikke at det alltid er klokt å ta dem i bruk.

Utviklerne skal ikke ensidig «overbevise» helsepersonell om den nye teknologiens fortreffelighet. Bivirkningene av teknologien kan bli større enn gevinsten

En sunn skepsis kan tenkes å inngå i det Helli viser til som helsevesenets nøling med å omfavne teknologiske innovasjoner.

MOTARGUMENTENE. I Teknologirådets nylige rapport, «Kunstig intelligens i klinikken – seks trender for fremtidens helsetjeneste», fremmes en rekke faglige argumenter som kan – og bør – illustrere hvorfor det må være rom for å stille spørsmål før nye medisinsk-tekniske løsninger kan tas i bruk:

  • Automatisering og digitalisering kan medføre distansering og fremmedgjøring (for både pasienter og behandlere),
  • signaler som ikke er «objektivt målbare», kan gå tapt
  • pasienten kan bli pålagt mer ansvar for egen behandling uten hensyn til ulike forutsetninger og ressurser for å ta på seg et slikt ansvar, og
  • det kan oppstå diskriminering og skjevheter i behandlingstilbudet.

DIGITALISERINGEN. Nye løsninger er også tatt i bruk den seneste tiden. Dødsmeldingen og skjemaene for Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) har blitt digitalisert. Dette har gitt bedre oversikt under pandemien. Kommunene innførte Remin-systemet til hjelp for vaksinasjon og registrering av smitte. Vi leste nylig i Dagens Medisin at Helse Vest nå har en digital plattform for patologi. Dette legger grunnlaget for mer avansert teknologi som kunstig intelligens i fremtiden.

Det er imidlertid ikke garantert at innføring av ny teknologi medfører en gevinst for helsevesenet. Dette er Sundhetsplattformen i Danmark skrekkeksemplet på.

ALLIANSEN. Møtet mellom helsepersonell og pasienten involverer mer enn diagnostikk og behandling. Pasientens symptomer og plager er en del av deres totale lidelsesbilde. Dette må tolkes ut ifra den konteksten pasienten befinner seg i.

Gjennom den profesjonelles nærvær til pasienten oppstår det en forpliktelse og et fellesskap som medfører tillit, lojalitet og respekt. Denne terapeutiske alliansen gir helsepersonell en erfaringsbasert viten om det sammensatte forholdet mellom pasienters sårbarhet og indre motstandsdyktighet.

Uten denne relasjonelle kunnskapen blir det vanskelig å gi pasienten god-nok omsorg – uansett hvilken teknologi som måtte finnes tilgjengelig.

TILLITEN – OG GEVINSTEN. Endringsarbeid må også baseres på tillit, lojalitet og respekt. Det fundamentet skapes gjennom gjensidig dialog. Teknologi-utviklerne skal ikke ensidig «overbevise» helsepersonell om den nye teknologiens fortreffelighet, slik det kan fremstå i den nevnte artikkelen.

Selv om en teknologi kan være god til å løse ett bestemt problem, ser ofte helsepersonell dette i en større og mer kompleks sammenheng. Bivirkningene av teknologien kan bli større enn gevinsten.

Produktutviklere kan, etter vårt syn, bygge tillit ved å vise nysgjerrighet og respekt for helsepersonells kompetanse.

RISIKOVURDERINGEN. Entreprenøren og teknokraten Mark Zuckerberg er kjent for å ha sagt: «Move fast and break things. Unless you are breaking stuff, you are not moving fast enough».

Dette utsagnet står i sterk kontrast til den Hippokratiske eds viktigste mandat: Den latinske frasen «Primum non nocere» betyr «først av alt, ikke å skade».

Prinsippet innebærer at det kan være bedre å gjøre ingenting enn å gripe inn og dermed forverre tilstanden. Leger og annet helsepersonell bør med andre ord overveie risikoen ved å foreta en behandling eller tiltak.


Tilleggsinformasjon:
 Artikkelforfatterne oppgir ingen interessekonflikter, men opplyser at alle tre er tilknyttet forskningsprosjektet «Caring Futures: Utvikling av omsorgsetikk for teknologimediert omsorg» 
ved Universitetet i Stavanger.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!