Bedre helse med nettsurfing og samtaler

Kronikk: Anne Helen Hansen, lege - spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin, forsker og rådgiver i UNN og førsteamanuensis ved UiT
Turid Gjerde Spilling, kommunikasjonssjef i Diabetesforbundet

SAMME HVOR GODT vi har det, ønsker vi oss et enda bedre liv. Å få en sykdom inngår ikke i dette. Likevel, de fleste av oss får på et tidspunkt beskjed om kreft, hjerteinfarkt, hjerneslag, leddgikt eller andre sykdommer vi ikke har bedt om.

Noen får diabetes, og som om ikke det var nok, følger det med denne diagnosen ofte en oppfordring om å endre levevaner.

DIGITAL INFORMASJON. Mange er opptatt av levevaner. Hvor mye – og hvordan – skal vi trene, spise, jobbe, reise, være sosiale? Vår forskergruppe og Diabetesforbundet var nysgjerrige på hvor mye internett kunne brukes til endring av levevaner for personer med diabetes, og kanskje avlaste den tradisjonelle helsetjenesten med informasjons- og motivasjonsarbeid. Derfor spurte vi medlemmer i Diabetesforbundet med type 1- og type 2-diabetes, om de har endret levevaner ut ifra informasjon de har funnet på internett.

Omtrent halvparten – 47 prosent – svarte at det har de gjort. Det kan være store endringer som røykeslutt og vektnedgang, eller mindre endringer som litt flere turer med hunden eller bruk av nye og sunne matoppskrifter.

Det er fantastisk at vi kan finne god informasjon om røykeslutt, kosthold, alkoholbruk, psykisk helse, søvn, soling, og trening på nettet. Men noen ganger kan vi være i tvil om kvaliteten på informasjonen, eller det kan være vanskelig å tro at akkurat jeg kan klare å følge opp de gode rådene, selv om de virker fornuftige.

MENNESKELIG STØTTE. Vi lurte derfor også på hva støtte og motivasjon fra andre mennesker kunne ha å si. Er det større sjanse for at man klarer å endre levevaner dersom man får diskutere dette i en nettbasert gruppe med likesinnede? Eller hvis man snakker med fastlegen om rådene man har funnet på nettet?

Ikke overraskende fant vi at andre mennesker har betydning, også her. I den ene studien, blant dem med type 2-diabetes, fant vi at det var mer enn dobbelt så stor sjanse for at informasjonen fra internett virkelig førte til endring av levevaner dersom den ble diskutert i grupper med likesinnede. I den andre studien, som omfattet både type 1- og type 2-diabetes, fant vi at en samtale på legekontoret økte sannsynligheten for endring av levevaner til mer enn det dobbelte.

BEGEISTRING PÅ VEIEN. Undersøkelsene våre bekrefter at nettinformasjon med fordel kan diskuteres med mennesker som kan støtte og bekrefte at vi er på riktig vei, og som sprer begeistring og motivasjon. Informasjon er lett tilgjengelig digitalt, inspirasjon, og motivasjon er tilgjengelig hos andre mennesker, deriblant leger og annet helsepersonell. Informasjon uten inspirasjon fører ikke like lett frem.

Den menneskelige faktor er altså slett ikke uten betydning og må ikke undervurderes. Vi trenger støtten, inspirasjonen og motivasjonen fra andre. Det gjelder sikkert i alle livets sammenhenger, men i alle fall på det vanskelige området som gjelder endring av levevaner.

Våre vaner er ofte nokså inngrodde, rotfestet og grunnfestet i en godt etablert hverdag. For de fleste skal det mer enn saklig informasjon til for å komme inn i nye spor.

EN GOD KOMBO. Det meste kan gjøres på nettet, men ikke alt. Vi har fortsatt menneskelige trekk og blir aldri heldigitalisert, selv om pandemien har brakt oss et godt stykke i den retningen. Teknologien er et godt hjelpemiddel for mennesker, og mennesker er gode hjelpere for hverandre.

Journalisten og humoristen Arthur Arntzen sa en gang at «ingen kommunikasjon overgår det menneskelige smilet».

Kombinasjonen av teknologi og menneskelige møter er en god oppskrift på å skape endring, også endring av levevaner.

Ingen oppgitte interessekonflikter