Gjenåpning, omikron, og tiltak. Bringer julen håp?

Kronikk: Morten Bergkåsa, kommuneoverlege på Lillehammer 

ADVENT forbindes med ventetid for den som kommer. Vi forbereder tiden hvor mennesket, nære ting, og relasjoner er i fokus. Omikron kommer nå, og livet snur nok en gang. Er dette bare lidelse, eller finnes håp om frigjøring også nå?

Fra påsketider ventet vi på gjenåpningen. Den drøyde, men kom. Takket være rask vaksineutvikling og høy vaksinasjonsdekning. Men korona er en krevende motstander. Naturen går sin gang, og mutasjoner er viktig i dette. For virus gir nye egenskaper mulighet for vekst ved økt spredning mellom mennesker. Å være farlig er en dårlig egenskap for et virus. Syke mennesker er lett å isolere, og døde verter gir dårlige muligheter for spredning.

OMIKRON. Omikron har fortsatt ukjente sider. Den spres lettere enn andre varianter. Det er usikkerhet om hvor alvorlig sykdom den forårsaker. Alvoret ligger i rask spredning, som gjør mange syke samtidig. Derfor er strenge tiltak nødvendig. 

Vi har gledet oss til advent med sosiale samlingspunkt, og en normal jul. Det er tungt når begrensningene kommer tilbake. Barn mister juleavslutninger og får hverdagen endret. Nissen kommer ikke like ofte i år. La barna komme til skolen, hindre dem ikke, skolen tilhører dem. Barns rettigheter skal beskyttes, det er alles ansvar. Andre rammes på andre måter. Jobb og trygghet står i fare. Evnen til å finne meningsbærende livsinnhold trues. I julen er dette spesielt tungt.

HÅP? Finnes håp nå? Tiltakene skal bremse omikron når den tar over, likevel vil mange bli smittet. Det overordnede målet er å kontrollere pandemien, ved å styre etter sykdomsbyrde og negative konsekvenser for samfunnet. Med høy vaksinasjonsdekning, rask utrulling av tredje dose, og liten alvorlighetsgrad for yngre tåler vi flere smittede.

Omikrons klamme hånd over advent og jul kan likevel bringe håp om det som kommer. Livet vi kjenner vil komme tilbake. Veien foran går vi sammen, og usikkerheten må vi leve med. Samhold og etterlevelse henger uløselig sammen.

VAKSINER. Til tross for tre vaksinedoser vil mange få korona. Da har immunforsvaret trent på å gjenkjenne og bekjempe korona fire ganger. Slik får kroppen god og bred beskyttelse mot viruset. Men for at koronaens negative konsekvenser skal reduseres nok, må vaksiner til andre deler av verden prioriteres.

Noen velger å være uvaksinert, av grunner andre ikke forstår. Jeg anbefaler alle vaksine, men forsvarer retten til å velge. Det gagner ingen å fordele skyld i en pandemi. Skal noen klandres, er det korona. Som små brikker i et biologisk mangfold blir situasjonen av og til slik. Som mennesker må vi forholde oss til sykdom, lidelse, og død. I advent er det godt å si; døren er åpen, kom gjerne innom for en dose.

LØFT BLIKKET. Antall nærkontakter begrenses, og vi rasjonerer hvem vi møter. Nærkontakt defineres fortsatt som mindre enn to meter mer enn 15 minutter. I møte med hverandres ansikt våkner vår etiske bevissthet. Løft blikket, se hverandre, ikke glem de som trenger en utstrakt hånd og vennlig kontakt. Kaffe, eller gløgg, med den som trenger det er verdiskapende. Avstand gjør også kontakt mulig og trygt.

For mange sykdommer vi vaksinerer mot får vi flokkimmunitet. Vaksinasjon fjerner sykdommen fra befolkningen, og slik beskyttes også de uvaksinerte. For korona er dette annerledes. Vaksinerte vil fortsatt bli smittet, til tross for vaksine. Uvaksinerte blir også smittet, men har høyere risiko for alvorlig sykdom.

I år er julegaven til oss alle tilbud om vaksine. God jul!

Ingen oppgitte interessekonflikter