
FLERE MED STORE BEHOV: Studien tyder også på at økningen av innsatte med store og kompliserte helse- og omsorgsbehov gir ringvirkninger for både innsatte, ansatte og ledere i kriminalomsorgen og i fengselshelsetjenesten.
Foto: KDIRapport: Innsatte er sykere nå enn før
En ny undersøkelse viser at innsatte i norsk fengsler har mer omfattende psykiske lidelser, somatiske sykdommer og aldersrelaterte lidelser nå enn for 10-15 år siden.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Senter for omsorgsforskning øst har på oppdrag fra Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI), og i samarbeid med Helsedirektoratet, gjennomført en undersøkelse om omsorgsbehovet til innsatte i norske fengsler, ifølge en pressemelding fra KDI.
Senter for omsorgsforskning Øst trekker frem følgende hovedfunn:
- Både helse- og omsorgstjenesten og fengslene rapporterer om at innsatte har mer omfattende psykiske lidelser, somatiske sykdommer, funksjonsnedsettelser og aldersrelaterte lidelser nå enn for 10-15 år siden.
- Både helse- og omsorgstjenesten og fengslene rapporterer at enkelte innsatte har for store psykiske og somatiske problemer til å være i fengsel.
- En del innsatte får, ifølge undersøkelsen, ikke tatt del i aktiviseringstilbud grunnet helsemessige forhold.
- Respondentene rapporterer at bygningsmassen er lite tilrettelagt for innsatte med omsorgsbehov.
- Når fengselshelsetjenesten ikke er til stede kvelder og helger, rapporterer ansatte i kriminalomsorgen at de må gjøre typiske helseoppgaver som å skifte bleier, stomiposer, urinposer og stell med hudkontakt.
- Fengselsansatte må, etter eget utsagn, utføre oppgaver i grensesnittet mellom helse- og omsorgstjenesten og kriminalomsorgen som å skifte på senger, av- og påkledning, dusj, stell av innsatte, og medikamentutdeling.
- Mange av respondentene rapporterer om at det er behov for egne, døgnbemannede helseavdelinger for innsatte med uttalt omsorgsbehov.
- Studien indikerer en rekke klare utfordringer i arbeidet med å gi bedre helse- og omsorgstjenester til våre innsatte. Det videre arbeidet må skje i tett samarbeid med helsesektoren, slik at vi sammen kan komme frem til bedre løsninger enn vi har i dag, sier Heidi Bottolfs, avdelingsdirektør for Forebygging, tilbakeføring og sikkerhet i Kriminalomsorgsdirektoratet, som har ansvaret for å følge opp kartleggingen.
Rapporten skal følges opp av Kriminalomsorgsdirektoratet og Helsedirektoratet i 2022.