Dette er ikke å ta lett på registerdata, tvert om

Det er vanskelig å skjønne at den øverste ledelsen ved OUS kan kritisere noe som vedkommende ikke kan ha all informasjon om. 

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Ida Bukholm Foto: NPE

Debattilsvar: Ida Rashida Khan Bukholm, tidligere fagsjef ved Helgelandssykehuset og professor i pasientsikkerhet ved NMBU

JEG SKRIVER dette tilsvaret som tidligere fagsjef ved Helgelandssykehuset og «ansvarlig for «nedstengning i Sandessjøen januar 2020». Nei, det er ikke tatt lett på registerdata, tvert om. Men det ser ut som om «Forskrift om ledelse og kvalitets forbedring i helse- og omsorgstjenesten» er tatt lett på i denne kronikken». 

Det er vanskelig å skjønne at den øverste ledelsen ved OUS kan kritisere noe som vedkommende ikke kan ha all informasjon om, siden for eksempel jeg, som tidligere fagsjef ved Helgelandssykehuset, ikke har blitt kontaktet før kronikken ble publisert. Med bakgrunn i dette er innlegget en skremmende lesing med tanke på pasientsikkerhet. Det kritiseres sterkt «nedstengning i Sandessjøen» i januar og det gjøres et poeng av det det ble åpnet bare noen uker senere. De er kritiske til nedstenging, mens Statens helsetilsyn skriver i sin rapport etter tilstedelig tilsyn «-at pause i virksomheten i var forsvarlig, mens gjenåpning ble gjort på mangelfullt grunnlag».

Hvilken informasjon sitter så forfatterne på som gjør at de kommer til en annen konklusjon?

Mener Bjørnbeth og Lassen at dette var riktig håndtering?

BASAL KUNNSKAP. Det er helt basal kunnskap for alle som sitter i lederstillinger hva Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring krever.  Avvikende alvorlige resultater må undersøkes og korrigeres. Ved Sandessjøen har det i mange år vært avvikende tall over dødelighet. Da må man undersøke hvorfor det er slik! Dette hadde regionale helseforetaket planlagt å gjøre, men gjorde det ikke på grunn av frykt for protester og støy fra miljøet ved sykehuset i Sandessjøen.

Mener Bjørnbeth og Lassen at dette var riktig håndtering?

VIKTIG Å TA PAUSE. Det er også slik at man ikke kan fortsette med samme virksomhet mens man undersøker hvorfor det er overdødelighet. Derfor er det viktig å ta pause i den aktuelle virksomheten mens undersøkelsen pågår. Det er nettopp det som var hensikten, flytte noen få operasjoner til en annen avdeling ved samme sykehus mens undersøkelsene ble gjennomført. Dette skulle være internt kvalitetsprosjekt og hadde ingenting i media å gjøre, men fagpersonene i Sandessjøen valgte selv å bringe det ut i offentligheten. Alt dette er offentlig tilgjengelig informasjon, men forfatterne velger å ikke nevne noe.

LITE TROVERDIG. Det er også noe spesielt å antyde at de aktuelle personene som var synderne her (undertegnede), ikke hadde gode nok statistiske kunnskaper. Antydningen fremstår som lite troverdig og ikke basert på fakta, og jeg lurer på hvordan de har kommet fram til det? Jeg har mesteparten av min forskning på molekylærbiologi med både store og små data hvor statiske modeller var en viktig del, så det de antyder holder absolutt ikke mål.

Det aller mest foruroligende er at forfatterne ikke nevner med et ord det som er kommet frem i rapporten til Statens helsetilsyn;

«Hendelsene/dødsfallene som denne saken er utløst av, ble ikke varslet verken til politi eller Helsetilsynet. Det fremsto for Helsetilsynet ved det stedlige tilsynet at det har vært usikkerhet blant de ansatte om varsler kunne bli misbrukt som argument i en lokaliseringsdiskusjon»

Altså; man valgte å ikke melde unaturlige dødsfall pga redsel for lokaliseringsdiskusjon, og dermed brøt helsepersonell loven som er helt klar på dette punktet, alle unaturlige dødsfall skal umiddelbart meldes til tilsynsmyndigheter og politiet.

BLE IKKE MELDT. Det hadde vært naturlig at kronikkforfatterne problematiserte et så alvorlig problem. Hvis man hadde sett gjennom journalene, ville man enkelt og tydelig funnet at det er alvorlige forhold som ikke er meldt. Ved å ikke melde disse unaturlige dødsfallene noe sted slik loven krever, fortsatte man med samme praksis uten at den kunne korrigeres, og det er ikke utenkelig at hvis korrigeringen hadde blitt gjort tidligere, kunne noen liv ha blitt spart.  Selv i 2020 valgte fagpersoner og ledere ved Sandessjøen å ikke melde unaturlig dødsfall, men måtte i etterkant gjøre det pga ordre fra ledelsen.  Dette er offentlig tilgjengelig informasjon, også for forfatterne av denne kronikken.

HABILITET. For å sette kronikken i et mer riktig perspektiv mener jeg at det bør komme tydelig fram at Bjørnbeth har sine aner fra Sandessjøen, med stort oppslag i lokalavisen om «Legen fra Sandessjøen ny sjef ved OUS» og oppslag med overskrifter som støtter sykehuset i Sandessjøen. Den andre medforfatteren av kronikken har har stilling ved Universitetetssykehuset i Nord-Norge (UNN), sykehuset som både hadde hospiterende leger i forbindelse med tarmkreftoperasjoner ved sykehuset i Sandnessjøen og hadde fagperson som var med på å gjenåpne for tarmkreftoperasjoner i Sandnessjøen kun kort tid etter stengingen i januar -20. (En åpning som Statens Helsetilsyn vurderer at ble gjort på mangelfullt grunnlag, og en stenging som Statens Helsetilsyn i sin rapport mener var riktig).

Kronikkforfatternes habilitet ville blitt vurdert på mer riktig grunnlag med denne informasjonen.

Powered by Labrador CMS