Norge mangler et tverrfaglig forskningssenter for sunn aldring

Integrert innsats fra mange ulike fagdisipliner må til for å håndtere utfordringene som den stadig voksende andelen av eldre i befolkningen representerer. Et forskningssenter i Norge kan fremme en helhetlig forståelse av aldringsprosessen og de eldres rolle i samfunnet.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Linda Hildegard Bergersen

Kronikk: Linda Hildegard Bergersen, professor i fysiologi ved Universitetet i Oslo (UiO) – * på vegne av en gruppe forskere i nettverket Norwegian Centre on Healthy Ageing Network (NO-Age)

STATSRÅDENE Ingvild Kjerkol (Ap) og Ola Borten Moe (Sp), våre nye ministre for helse- og omsorg og forskning/høyere utdanning, har utfordringer med en økende, aldrende befolkning. Disse utfordringene kommer til å overgå covid-19, trolig også utfasingen av oljen.

«Eldre mennesker er, og kan være, en del av løsningen», påpekte FNs Decade of Healthy Ageing 2021–2030 i anledning FNs World Cities Day den 29. oktober – og starten på FNs klimakonferanse, COP26.

TVERRFAGLIG FORSKNING! Å takle utfordringene med en stadig økende andel av eldre i befolkningen, krever integrert innsats fra mange ulike fagdisipliner. For en bærekraftig utvikling må de gamle holde seg selvstendige, selvhjulpne og samfunnsnyttige lengst mulig. Samfunnet må ta vare på og bruke deres erfaringer. Norge mangler et forskningssenter som kan fremme en helhetlig forståelse av aldringsprosessen –og av de eldres rolle i samfunnet.

Kan vi finne nye tiltak som bidrar til at antallet år med god helse nærmer seg antallet leveår?

Utsiktene til å oppnå høy alder, er økende. For de fleste betyr det mer tid med god helse, men mot slutten av livet øker også tiden med uhelse.

MÅL OG MENING. Kan vi finne nye tiltak som bidrar til at antallet år med god helse nærmer seg antallet leveår? Dette krever ny kunnskap om molekylære og cellulære aldringsprosesser for å finne intervensjoner som motvirker eller forsinker aldring og aldersbetinget sykdom.

Hvordan kan vi få folk til å ta i bruk kunnskap ved faktisk å endre livsførsel til gagn for både seg selv og samfunnet? Om alderdommen blir god, avhenger også av følelsen av å føre et meningsfullt liv. Alle personlige og samfunnsmessige forhold spiller inn. Tilrettelegging må baseres på innsikt, ikke bare fra biologi og helsefag, men også fra kultur i vid forstand, skjønnlitteratur, psykologi, etikk, teologi, filosofi, jus, og økonomi – som ser lenger enn brutto nasjonalprodukt (BNP).

PERSPEKTIVET. Ulike forutsetninger slår ut i urettferdige forskjeller som ofte tiltar når vi eldes. Dette gjelder alt; fra kjønn, genetikk og etnisitet til sosial bakgrunn og økonomi. Ulikhetene påvirker hverandre og blir bestemmende for autonomi og yteevne. De slår ut i ulik sårbarhet – ulik risiko – for aldersbetingede sykdommer. Etiske og filosofiske dilemmaer oppstår på individ- og samfunnsnivå, for eksempel ved prioritering av forebyggende tiltak og behandling for sykdom, og når pensjonssystemet må strammes inn for å være bærekraftig.

Aldringsforskere i ett felt må ha et vidt perspektiv fra andre felt for å lykkes.

TAR DERE UTFORDRINGEN? Forskere som allerede har en karriere, har ikke lett for å forstå og snakke andre disipliners fagspråk eller følge deres tankegang. Vi foreslår derfor en ny type interfakultær universitetsutdanning, der to og to forskerrekrutter –doktorgradsstudenter og postdoktorkandidater – samarbeider tett, den ene med hovedbakgrunn fra biomedisinske fag og genuin interesse for humanistiske eller samfunnsvitenskapelige fag, den andre vice versa.

Slike studenter finnes, men dagens system gir dem ingen arena å utvikle seg på. Hvert slikt par av forskerrekrutter må ha veiledere fra «begge» sider, og de må samarbeide alternerende mellom «eksperimentelt» og «teoretisk» arbeid under et felles forskerprosjekt.

Eksisterende støtteordninger egner seg ikke til å finansiere et bredt tverrfaglig forskningssenter for sunn aldring. Tar dere utfordringen, Ingvild Kjerkol og Ola Borten Moe?


Tilleggsinformasjon:
Artikkelforfatterne oppgir ingen interessekonflikter.


* MEDFORFATTERE:
Alle medforfatterne er forskere i Norwegian Centre on Healthy Ageing Network (NO-Age): 
Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy, Evandro Fei Fang, Olav Gjelsvik, Janicke Cecilie Liaaen Jensen, Simen Markussen, Hilde Loge Nilsen, Fernanda Cristina Petersen, Tove Pettersen, Geir Selbæk og Jon Storm-Mathisen.


Dagens Medisin
, fra Kronikk og debattseksjonen i 20/21-utgaven

Powered by Labrador CMS