Én innbygger – to journaler

Innlegg: Janicke Liaaen Jensen, professor ved Avdeling for oral kirurgi og oral medisin, Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO)
Pål Barkvoll, professor ved Avdeling for oral kirurgi og oral medisin, Det odontologiske fakultetet ved UiO
Patrik Cetrelli, administrerende direktør for Kompetansesenteret Tannhelse Midt Trøndelag FKF (TkMidt)

VI VISER til kronikken «En felles visjon – en felles helsetjeneste» i Dagens Medisin (19/2021), forfattet av administrerende direktør Stig Slørdahl i Helse Midt-Norge RHF.

Du tar dessverre feil når du skriver: «Her vil det komme en felles journal som understøtter helhetlige pasientforløp, hvor alle deler av helsetjenesten er koblet sammen på en god og forsvarlig måte, hvor informasjonen er strukturert, hvor all informasjon fra for eksempel medisinsk teknisk utstyr og spesialsystemer er tilgjengelig – og hvor det er felles terminologi».

Alle deler av helsetjenesten er ikke koblet sammen. Tann- og munnhelse er holdt fullstendig utenfor. Det er uforståelig for oss som fagpersoner og sørgelig for pasienten som nettopp ikke får et helhetlig pasientforløp. Nedenfor er noen eksempler som påvirker livskvalitet og livslengde.

VIKTIG Å VITE. For pasientens totalbehandling er det viktig at leger og pleiepersonell vet dette om pasientens tann- og munnhelse:

• Mange eldre er underernært. Dette skyldes ikke bare dårlig mat eller dårlig appetitt, men også forhold i munnen som løse og vonde tenner, sår i slimhinner og tørr munn.
• Minst 600 medisiner nedsetter spyttsekresjonen. Jo flere medisiner pasienten bruker samtidig, desto verre: Spyttet er kroppens første forsvar mot infeksjon og sikrer at pasienten kan spise, tygge, svelge. Nedsatt spyttsekresjon kan føre til nedsatt matglede, nedsatt matinntak, under- eller feilernæring, nedsatt sosialt samvær og nedsatt livskvalitet. Derfor er det viktig at pasienten ikke bruker flere medisiner enn strengt tatt nødvendig.
• Dårlig munnhelse kan forsterke systemiske sykdommer, og omvendt: Best dokumentert er forholdet mellom periodontitt – tannløsning – og diabetes.
• Andre sykdommer som kan forverres av dårlig munnhelse eller omvendt, er hjerte-/ og karsykdommer, kreft, Alzheimer, og lungesykdommer, inkludert covid-19.
• Dentale infeksjonsfoci kan være årsak til hjerneabscesser, infeksjoner på hjerteklaffene og at proteser avstøtes.
• Covid-19 er kjent for å føre til nedsatt smak- og luktfunksjon som ofte går over til smaksforvrengning, som igjen kan føre til endret og mangelfull ernæring.

JOURNAL – OG OPPDATERING. Det er viktig for pasientens totalbehandling at tannlegen vet dette om pasientens generelle helse:

• Mange medisiner påvirker spyttkjertler og slimhinner og har stor betydning for utviklingen av orale sykdommer. Andre medisiner påvirker kjevebenet, andre igjen gjør at pasienten blør lettere ved tanntrekking og annen tannbehandling. Tannleger må derfor ha tilgang til en fullstendig oppdatering av pasientens medisiner via Legemiddellisten.
• Bestråling i forbindelse med kreft i hode og hals kan føre til død av kjeveben om tannlegen trekker en tann uten å ha eksakt kjennskap til strålefelt og dose. Tannlegen må derfor ha tilgang til kjernejournalen.

PLATTFORM FOR ALLE? I siste del av livet klarer mange eldre ikke seg selv lenger. Hvem skal utføre munnstell når pasienten ikke lenger klarer det? Hvordan skal helsepersonell uten tannhelsefaglig utdanning vite hva en pasient har i munnen av tekniske løsninger når journalsystemene ikke snakker sammen?

Vi kan ikke tolerere historier om proteser som ikke tas ut på et år og etterlater en eneste stor såroverflate i 2021, bare fordi vi ikke har journalsystemer som snakker sammen.

Ja Stig Slørdahl, du har helt rett, vi trenger å få på plass «en innbygger – en journal», men det får vi foreløpig ikke med den planlagte versjonen av Helseplattformen. Tann og munnhelse må på plass der det hører hjemme, som en viktig del av generell helse i Helseplattformen.

Ingen oppgitte interessekonflikter