Vi risikerer at helsefaglige miljøer splittes

Dersom man velger å bygge Nye Rikshospitalet, blir noen av landets fremste helsefaglige miljøer splittet.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Hans Erik Heier

Innlegg: Hans Erik Heier, professor emeritus ved Universitetet i Oslo og leder for Redd Rikshospitalet – Rikshospitalets venner

BÅDE FORRIGE og nåværende helseminister har vært opptatt av at det er for mange legespesialister hopet opp i Oslo-området. Begge har uttrykt vilje til å gjøre noe med dette. Ett av tiltakene er å slå sammen Rikshospitalet og Ullevål sykehus til Nye Rikshospitalet (NRH) på Gaustad. Dermed mener man blant annet å kunne spare vaktlag av spesialister. Regjeringsplattformen gir grønt lys for gjennomføring.

JEVNT FORDELT. Det finnes ingen statistikk over antallet legespesialister som arbeider i Oslo fylke eller i Stor-Oslo. Derimot har Statistisk Sentralbyrå god regionvis statistikk over offentlig ansatte spesialister og spesialister med praksisavtale. Setter man disse tallene opp mot regionenes befolkning, får man en nærmest lineær korrelasjon, bortsett fra at Helse Nord har relativt litt flere spesialister enn de øvrige.

Statistikken omfatter ikke spesialister som arbeider privat uten avtale eller universitetstilsatte spesialister. Det er mulig at Oslo har flest av disse kategoriene, men antallet er neppe stort nok til å endre hovedinntrykket: Legespesialister er ganske jevnt fordelt ut over landet i forhold til folketallet. Eventuell redistribusjon av spesialister ut av Oslo må derfor begrunnes ved mye grundigere analyse og konsekvensutredning enn ved synsing på ideologisk basis.

OPPSPLITTING. Velger man å bygge Nye Rikshospitalet, blir noen av landets fremste helsefaglige miljøer splittet. Flere av disse miljøene, for eksempel Traumesenteret på Ullevål og transplantasjonsvirksomheten ved Rikshospitalet, har over mange år opparbeidet seg til verdensnivå, både praktisk-/klinisk og forskningsmessig. Blir de splittet og i tillegg fordelt ut over landet, vil nivået uvegerlig falle. Funksjonene er avhengige av store nettverk av støttefunksjoner, som neppe kan kopieres andre steder.

Funksjonene er avhengige av store nettverk av støttefunksjoner, som neppe kan kopieres andre steder

For eksempel er det neppe mulig å ha mer enn ett transplantasjons-immunologisk laboratorium i Norge. Det er heller ikke mulig at ett og samme vaktlag kan dekke både store traumer og transplatansjoner.

SENTRALISERING – JA. Det strider tilsynelatende mot desentraliseringsideologien at noen helsefunksjoner bare skal finnes ett sted, og da især i Oslo. Men skal Norge fortsatt yte på toppnivå i disse fagområdene, må de sentraliseres til ett sted, og da fortrinnsvis der de allerede finnes. Planene for Nye Rikshospitalet utgjør en alvorlig trussel mot dette. Man planlegger å investere minst 50 milliarder kroner i nye sykehusbygg i Oslo på basis av svake behovsanalyser, usikre økonomiske analyser og ideologisk blindhet.

Konsekvensene for landets evne til å yte mennesker helsehjelp på toppnivå kan bli meget beklagelige, og få, om noen, spesialister vil kunne flyttes ut av Oslo-området. I stedet bør man tilby alminnelige helse- og sykehustjenester så nært som mulig der folk bor – og bevare og videreutvikle de norske miljøene som er brakt opp på verdensnivå.

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren oppgir ingen øvrige interessekonflikter enn organisasjonen han representerer. 


Dagens Medisin
, fra Kronikk og debattseksjonen i 19-utgaven

Powered by Labrador CMS