EASD: Overlege Elisabeth Qvigstad presenterte funn om fertilitetsbehandling og innvirkningen på insulinfølsomhet under årets EASD. Bildet er tatt under EASD 2018.  

Foto: Lasse Moe

- Får redusert insulinfølsomhet

– Det ser ut til at kvinner som har gjennomgått fertilitetsbehandling får en større reduksjon i sin insulinfølsomhet, sier overlege Elisabeth Qvigstad ved Oslo universitetssykehus (OUS). 

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

EASD (Dagens Medisin): Tirsdag presenterte overlege Elisabeth Qvigstad resultater fra en studie som er basert på STORK-prosjektet, på den europeiske diabeteskongressen.

– I den aktuelle studien tok vi utgangspunkt i tidligere studier fra andre, som har vist at fertilitetsbehandling synes å øke risiko for økt blodtrykk og diabetes hos moren og hos barnet når det vokser til, sier Qvigstad. 

STORK-prosjektet ble gjennomført på OUS, Rikshospitalet i 2002-2008. Opprinnelig var ønsket å undersøke betydningen av mors helse på svangerskapsutfall, slik som fødselskomplikasjoner og fødselsvekt hos barnet og også for langsiktig helse hos mor og barn.

1031 kvinner deltok i studien. 

Redusert insulinfølsomhet
I studien kartla de årsak til fertilitetsbehandling hos 75 kvinner som hadde gjennomført dette i STORK-studien. I 30 prosent av svangerskapene var det far som var hovedårsak til fertilitetsbehandlingen, og i elleve prosent av tilfellene var det polycystisk ovariesyndrom som var viktigste årsak.

– Vi brukte så resultater fra glukosebelastningstester som var gjort i løpet av svangerskapet og fant ut at blant alle deltakerne var det 11 prosent som fikk svangerskapsdiabetes utfra de nye internasjonale kriteriene (WHO 2013). Av de som fikk fertilitetsbehandling var dette mindre hyppig, men elleve av de 75 kvinnene fikk også påvist svangerskapsdiabetes. 847 kvinner hadde verken svangerskapsdiabetes eller gjennomgått fertilitetsbehandling og var kontrollgruppe.

Overlegen forklarer at de dermed ville se nærmere på om det var produksjon av insulin eller insulinfølsomhet som var mest påvirket i de ulike gruppene, samtidig som de sammenliknet alder, kolesterol og blodtrykk mellom disse tre gruppene.

Hun sier at kvinner som har gjennomgått fertilitetsbehandling er, som forventet, litt eldre enn de andre kvinnene og kvinnene som har svangerskapsdiabetes hadde høyere kroppsvekt, blodtrykk og fastende blodsukker i slutten av svangerskapet, noe som også var som forventet.

Mellom kvinnene med fertilitetsbehandling og de øvrige kvinnene så de ikke slike markerte forskjeller.

– Når vi regnet ut indekser for insulinproduksjon og insulinfølsomhet fant vi imidlertid at kvinnene med fertilitetsbehandling lå mellom de to andre gruppene, det vil si noe lavere enn vanlig, men med bedre resultat enn de som hadde svangerskapsdiabetes. Justering for alder eller kroppsvekt endret ikke på denne sammenhengen.

Helhetsvurdering av kvinnens helse

Når friske kvinner blir gravide justerer bukspyttkjertelen automatisk for det fallet i insulinfølsomhet som svangerskapshormonene normalt medfører, forklarer hun. 

– Det ser ut som kvinner som har gjennomgått fertilitetsbehandling får en større reduksjon i sin insulinfølsomhet. Undersøkelsene bør gjentas i andre grupper, men det kan være naturlig for leger og jordmødre å ta gjennomgått fertilitetsbehandling med i helhetsvurderingen av kvinnens helse i og etter svangerskap. Tiltak som kan være effektive for å bedre insulinfølsomhet er å sikte mot normal vekt før svangerskap og regelmessig fysisk aktivetet.

Hun påpeker likevel at resultatene imidlertid ikke kan svare på om det er fertilitetsbehandlingen eller den nedsatte fruktbarheten i seg selv som gir disse effektene.

Powered by Labrador CMS