Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

AKTUELL BEHANDLING: Funnene til onkolog Halfdan Sørbye og kollegene tilsier blant annet at det kan være aktuelt for pasienter med nevroendokrine karsinomer å få behandling gjennom den pågående norske IMPRESS-studien.

Foto: Marit Hommedal

Stor skandinavisk studie utfordrer mal for behandling

Onkolog Halfdan Sørbye presenterer mandag en stor skandinavisk studie om en sjelden kreft-type på den europeiske kreftkongressen ESMO. Funnene viser at dagens mal for behandling kan være feil.

Publisert: 2021-09-17 — 10.33

ESMO (DAGENS MEDISIN): Sørbye, som til daglig er onkolog ved Haukeland Universitetssjukehus, er på plass i Paris for å holde en muntlig presentasjon om funnene fra en studie på nevroendokrine karsinomer i fordøyelsessystemet.

– Vi trenger et bedre tilbud til denne pasientgruppen. Pasientgruppen er liten, kreftformen svært hurtigvoksende og prognosen svært dårlig, sier onkolog Halfdan Sørbye. 

– Kun 25 prosent av disse pasientene blir friske. Pasienter med spredning som ikke ansees å ha nytte av behandling dør innen én måned. Flertallet av pasientene med spredning som får behandling dør innen ett år.

Gruppen skiller seg tydelig ut fra andre kreftpasienter.

– Vanligvis har 5-10 prosent av kreftpasienter ikke nytte av førstelinjes livsforlengende behandling. For denne pasientgruppen har en tredel progresjon av kreftsykdommen etter to måneder, det vil si at de ikke hadde nytte av behandlingen overhodet. Der svulsten sitter i tykktarmen får halvparten av pasientene umiddelbar progress.

 

Stor pasientgruppe
Innen persontilpasset medisin testes kreftsvulster for å avdekke om det er genetiske egenskaper ved svulsten som tilsier at gitte medikamenter vil ha større effekt mot akkurat denne svulsten.

LES OGSÅ
Store forventninger til årets europeiske kreftmøte

Det finnes imidlertid lite data om kjennetegn ved nevroendokrine karsinom i fordøyelsessystemet.

Derfor har Sørbye sammen med norske, svenske og danske kolleger forsøkt å kartlegge de molekylære egenskapene til denne kreftformen for å øke kunnskapen om krefttypen.

Samarbeidet inkluderer flere norske sykehus, i tillegg til blant annet Sahlgrenska og Skåne universitetssykehus i Sverige og Odense universitetssykehus i Danmark.

Årets ESMO-kongress avholdes i Paris, men som en virtuell kongress hvor deltakere må logge seg inn på en nettplattform for å følge konferansen. Personer som skal presentere forskningsdata som løftes spesielt frem i muntlige innlegg, er imidlertid invitert til å delta fysisk på konferansen. Det gjelder også Halfdan Sørbye, som presenterer funnene på vegne av gruppen. 

180 pasienter inngår i studien.

– Det er uten tvil den største gruppen av pasienter med denne kreftformen som er inkludert i en slik studie i verden. Det er nok også derfor vi ble invitert til å holde en muntlig presentasjon.

 

Kan være aktuelt med studie-medisin
I studien har Sørbye og kollegene har avdekket flere genmutasjoner som det finnes tilgjengelige behandlingsalternativer for.

– To tredeler av pasientene har en genetisk disposisjon som tilsier at de kan ha effekt av fremtidig målrettet behandling, forklarer Sørbye.

– Dette viser at disse pasientene absolutt bør testes med et utvidet genpanel.

 

Utfordrer paradigme
Så langt har nevroendokrine karsinomer i fordøyelsessystemet blitt behandlet på samme måte som små-cellet lungekreft. De nye funnene utfordrer dette behandlingsparadigmet.

«Det er en markant forskjell på i den molekylære profilen sammenlignet med tidligere resultater for små-cellet lungekreft» heter det i abstractet.

LES OGSÅ
Nå starter den store kreftsatsingen

– Vi mener dette er en egen entitet, som kanskje også må ha en egen behandling, sier Sørbye.

 

Kan få behandling
For eksempel hadde 20 prosent av pasientene BRAF-mutasjon. Det foreligger studier som tilsier at svulster med denne mutasjonen kan ha nytte av spesifikk behandling.

– Da er det naturlig å forsøke en BRAF- og MEK-hemmer-kombinasjon. Det er for eksempel tilgjengelig gjennom IMPRESS-studien i dag.

IMPRESS-studien er en nasjonal studie som ble startet opp i april. I studien får pasienter kartlagt 500 gener. Dersom genene tilsier at pasienten vil ha effekt av en gitt legemiddelbehandling som er tilgjengelig i studien, gis dette gjennom «off label»-ordningen.

Nå jobbes det videre med forskning på pasientgruppen, forteller Sørbye.

– Vi følger fortsatt de samme pasientene, som nå har fått behandling. Vi skriver på en artikkel om hvordan det har gått med behandlingen og om effekten eventuelt kan være avhengig av genetiske og molekylære endringer i kreftsvulsten.

Studien legges frem på konferansen på førstkommende mandag kl. 17:55. 

 

Relaterte saker

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!