Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

En balanse mellom rollen som hjelper – og som systemvokter

Fastlegen må stadig balansere mellom rollen som hjelper – og som vokter av et system. Mistro er et svært dårlig utgangspunkt for god legegjerning, og vi kan ikke la frustrasjonen over et system prege forståelsen av én pasient.

 

Publisert: 2021-09-11 — 05.50

Lina Linnestad

LEGELIV-KOMMENTAREN: Lina Linnestad, spesialist i allmennmedisin, fastlege i Vestby og militærlege i Oslo

«INGEN SKAL lenger måtte stå med lua i hånda», sa Einar Gerhardsen. Den tidligere statsministeren og landsfaderen siktet til oppbyggingen av velferdsstaten Norge i etterkrigsårene. Norge har et system som er ment å trygge alle når de trenger en hjelpende hånd fra samfunnet. Dette er blant faktorene som bidrar til at landet vårt stadig rangerer høyt på lister over land som er gode å bo i. Sannsynligvis er det umulig å skape et slikt system uten at det finnes muligheter for at det misbrukes. Dette betyr ikke nødvendigvis at systemet er galt.

I en kronikk i Aftenposten uttrykker den nyutdannede legen Maria Due stor frustrasjon over det hun mener er løgnaktighet hos pasienter som misbruker velferden vår. Det er ikke vanskelig å forstå hennes perspektiv: Fastlegehverdagen er travel, og det er ofte vanskelig å finne tid til samtalen som en forespørsel om sykmelding vanligvis krever.

UTGANGSPUNKTET. Grundig kjennskap til pasientene gjør situasjonen enklere. Som fastlege har man en unik posisjon til å bli kjent med et menneske over tid. Man kjenner etter hvert deres styrker og svakheter, vet kanskje om utfordringer knyttet til familie, venner, arbeidsgiver og kolleger – og har inngående kjennskap til tidligere sykehistorie. Dette gjør det betydelig enklere å kunne ta et raskere standpunkt til behovet for en sykmelding.

Hvis engangslegene skal prege allmennhelsetjenesten i fremtiden, må vi trolig finne nye løsninger på ordningen omkring sykefravær

Noen pasienter presser seg selv altfor langt før de vil godta en sykmelding, mens andre gir opp lettere og har en formening om at fravær fra arbeid vil løse det meste. Ofte vil det være behov for å motivere pasienten til en viss grad av arbeid da vedkommende kanskje står i fare for å falle ut av arbeidslivet. En slik prosess er sjelden vellykket hvis utgangspunktet er mistro og overformynderi, snarere enn forståelse og motivasjonsarbeid.

Se også: Vi bidrar til å utvikle fobi mot plager og symptomer

BALANSEN. I fastlegerollen må man stadig balansere mellom rollen som hjelper – og som vokter av et system. Det er essensielt at man i kommunikasjonen med pasienten skaper rom for best mulig forståelse av plagene til vedkommende. Pasienten kan ofte ha forventninger om både diagnose, utredning og tiltak. Når disse ikke sammenfaller med god medisinsk praksis, er det vår oppgave å formidle og handle etter hva vi mener er hensiktsmessig.

I en hverdag med tidspress er det enkelt å gi etter for ønsker om diverse utredninger, medisiner og sykmeldinger. En slik falitt vil imidlertid undergrave vår rolle i helsevesenet.

KARENSDAGEN. Ifølge flere undersøkelser ligger Norge høyest på statistikken over sykefravær. Årsakene til dette er selvfølgelig sammensatte, men lønn fra første fraværsdag har fått mye av skylden for at tallet er så høyt.

Land som har innført karensdag eller karensavdrag, har registrert betydelig reduksjon av sykefraværet. Videre spiller det trolig en stor rolle at vi her til lands får utbetalt full lønn i opptil 52 uker når vi er syke, mens mange andre land reduserer utbetalingene fra dag én. I tillegg har vi en relativt liberal ordning med egenmeldinger.

FRUSTRASJONEN. I et velferdssystem der vi ønsker å fordele godene, kan det være provoserende at noen ser ut til å melke systemet på bekostning av andre som tar sin del av felles sjau. Dette må vi holde unna pasientmøtene. Vår oppgave er å se den enkelte.

Vi kan ikke la frustrasjonen over et system prege forståelsen av én person. Kommunikasjon er toveis, og en pasient vil snart fornemme mistro slik at dette farger møtet mellom pasient og lege. Da kan det raskt komme til uttalelser som «en venn sa jeg skulle ta en sykmelding» – fordi man kjenner behovet for noen å støtte seg på

Arbeidet med sykmeldinger er ett av et utall eksempler på verdien av en fastlegeordning der forholdet mellom pasient og lege preges av kontinuitet.

FREMTIDEN. «Engangsleger» kan sjelden ha grunnlaget for å vurdere behovet for sykmelding, særlig ikke i situasjoner der sykdomsbildet er mer komplekst. En forespørsel om sykmelding kan raskt ekspederes, og vil være en lettvint inntektskilde så lenge det ikke stilles for mange spørsmål.

Hvis engangslegene skal prege allmennhelsetjenesten i fremtiden, må vi trolig finne nye løsninger på ordningen omkring sykefravær. Igjen er det sannsynlig at pasienten blir den lidende part.

Som leger forvalter vi et system som fordrer en sunn skepsis. Det er likevel viktig å ta innover seg at mistro er et svært dårlig utgangspunkt for god legegjerning. Vi har et velferdssystem i verdensklasse som må vernes om slik at folk heller ikke i fremtiden må stå med lua i hånda.


Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 14-utgaven/2021

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Sven Richard Haugvik 13.09.2021 07.30.59

    Lege

    Det triste faktum at Aftenposten eksponerer en slik individuell selvbestaltet mening om -, konvertert til kritisk ensporet systemoppfatning av FLO (fastlegeordningen) er ikke nytt. Arbeiderpartiet har også praktisert systemkrtiske styringsøvelser mot FLO, men da i form av direkte sankjsonsregimer som felte dem selv. Først til «tanta i Akersgata» som i sin tid flagget med A-magasinet at FLO skulle besitte noe i retning av pasientforakt! Selv om Aftenposten ikke lenger har noen tilknytning til Høyre, har avisen fremdeles (2019) en formålsparagraf «ideologisk forankret i et liberalkonservativt samfunnssyn». Sjekk dette: https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/8mo5aW/pasienten-har-alltid-rett Dette ble det bråk av. Slike biaserte tendenser kan jo nøre opp under noen misforståelser hos et publikum som ikke kjenner til totalsubstansen i FLO-krisa. (erfaringsbasert har det forøvig ikke vært enkelt for andre å få inn noen kronikk der).

  • Sven Richard Haugvik 13.09.2021 07.47.16

    Lege

    Artikkelng til dr Linnestad er godt fundert. Det å peke på EN aktør, all den tid fenomenet sykefravær er så komplekst, bidrar ikke konstruktivt. AP(avisens) bom kan være fastlegens (FL) todelte rolle som «advokat» og sakkyndig som i flere tiår har vært gjenstand for diskusjon. Behandlerrollen er kjernen i legeyrket, og vi står faglig inne for 80% utstedte sykmeldinger - håndterer nærmere 100% av samlet volum - over tid. Når behandlerrollen blir tillagt nye oppgaver og ansvarsområder, som feks samhandlingsreformen, erfarer FL stadig økte krav. Kan det derfor tenkes at allmennleger ønsker å bli fritatt for rollen som sykmelder? Staten ønsker det IKKE, selv om noen ministre stundom har flagget dette i form av sanksjontrusler. FL avviste AP(partiets) kommunikasjonsform kontant: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2013/12/13/fire-av-fem-leger-uten-sykmeldingskurs/ Tverrsnittstudier har vist at FLdeltakelse på trygdemedisinske kurs verken førte til mindre sykmelding eller endret håndtering

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!