La folk få psykologhjelp på fastlegekontorene

Vi kan løse flere utfordringer samtidig ved å la psykologer arbeide i primærhelseteam ved fastlegekontorene. Fastlegen vil stå mindre alene – og folk flest vil få lettere tilgang til psykisk helsehjelp.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Anders Skuterud

Kronikk: Anders Skuterud, privatpraktiserende psykologspesialist i Oslo
Anne-Kristin Imenes, psykologspesialist og seniorrådgiver ved Kompetansesenter RUS Sør (KoRus)

EN SKAL IKKE følge mye med i mediebildet før en møter to fortellinger. Den ene er at det er krise i fastlegeordningen, og den andre er vanskene med å få psykisk helsehjelp. NRK forteller at lang ventetid og dårlig råd er viktige årsaker til at mange ikke oppsøker psykolog, selv om de har behov for hjelp, ifølge en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå.

Anne-Kristin Imenes

Eksemplene kunne ha vært mangedoblet.

RETTFERDIG LØSNING? Det er mange fordeler ved å samle kompetanse på fastlegekontorene, spesielt i distriktene, men la oss ta det viktigste først; nemlig mer lik tilgang til psykisk helsehjelp for fattig og rik. De fleste kommuner har i dag ikke et reelt tilbud til innbyggerne. Men det finnes et marked med private psykologer for deg med helseforsikring eller stor lommebok.

De privatpraktiserende tilbyr egentlig den hjelpen kommunen er pålagt å gi.

En mer rettferdig løsning vil være å la folk få psykologhjelp på fastlegekontorene. Vår påstand er at mange psykologer heller ville ha søkt seg til en slik stilling hvis det ble utformet et godt regelverk, enn å gå ut i helprivat praksis hvor pasientene må betale all hjelpen selv. Privatpraksis er ensomt, og inntektsgrunnlaget er usikkert. Å arbeide i primærhelseteam, vil være et spennende alternativ, særlig i voksenfeltet.

Hvorfor ikke samle ressursene, særlig på små steder, på en måte som samtidig gjør fastlegeordningen sterkere?

USIKKERHETEN. Men er ikke psykologkompetansen lovpålagt i kommunene nå? Joda, men det er ikke klart i regelverket hva psykologene skal gjøre. Det blir fort tilfeldig hva psykolog skal bidra med i kommunen – og hvem som får glede av tjenestene.

Vi vet at psykologer liker å jobbe kommunalt, men mange opplever dessverre at rammene er for dårlige. Arbeidsoppgavene er uklare og stillingen for omfattende. I distriktene må gjerne én psykolog dekke flere kommuner – og et hav av store uløste oppgaver. Nedskjæringer kan gi plutselige endringer i stillingen, for kommunen må selv betale for psykologen. Leger og fysioterapeuter er derimot sikret honorar fra staten. Det sier seg selv at en statlig finansiering gir bedre stabilitet.

ØNSKE OM SAMSPILL. Fastlegeordningen er under press, ikke minst på grunn av overbelastning og ensomhet. Her kunne psykolog ha hjulpet til. En av de vanligste årsakene til at folk søker hjelp hos fastlegen, er psykiske og mentale utfordringer. Det er vanlig å anta at en tredel av konsultasjonene hos fastlegen dreier seg om et psykisk problem/lidelse. Depresjon er den tredje hyppigste konsultasjonsårsak i allmennpraksis. Søvnvansker, smerter og angstproblematikk kommer også høyt på listen over de vanligste psykiske helseplagene som fastlegene er forventet å skulle hjelpe med.

Ikke overraskende ønsker 70 prosent av fastlegene derfor et tettere samarbeid med psykolog i sin praksis.

TENK NYTT! Hvorfor ikke samle ressursene, særlig på små steder, på en måte som samtidig gjør fastlegeordningen mer robust? Halvparten av Norges kommuner har under 5000 innbyggere og begrenset mulighet for å gi ulike typer tjenester. Det er lett å oppleve faglig ensomhet. Mer tverrfaglige primærhelseteam vil gjøre det lettere å gi helhetlig helsehjelp. Ved å være samlokalisert og i samme team vil en motvirke kommunale siloer og kunne bygge felles fagmiljø.

I noen år nå har det vært gjennomført forsøk med primærhelseteam; en utvidet fastlegeordning hvor en sykepleier og legesekretær skal samarbeide med tre fastleger. Hvorfor ikke også psykolog? Det kan medføre at psykologene i kommunehelsetjenesten får en godt definert plass i samarbeid med fastlegene. Rammene og oppgavene ville ha blitt tydeligere. Legene ville på sin side få hjelp til pasienter med psykiske plager. Det ville ha vært faglig berikende både for leger og psykologer.

Gevinsten ville også ha vært et mer likeverdig tilbud for somatiske og psykiske plager, og likere tilgang for fattig og rik.


Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatterne oppgir ingen interessekonflikter. De er erfarne psykologer med erfaring fra ulike tjenestesteder i helse- og velferdstjenestene, og har lenge vært opptatt av psykologers oppgaver og ansettelse i kommunene. Anders Skuterud er tidligere fagsjef i Norsk psykologforening.

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 14-utgaven

Powered by Labrador CMS