Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

FULLBLODSMODELL: Det nye systemet skal gjøre slik at blodet beholder sin kvalitet tilnærmet slik det er i kroppen. Forskerne har studert hvordan proteinene reagerer med hverandre og avslørt at ved å bruke den nye metoden blir konklusjonen en annen enn det man tidligere har trodd. 

Foto: Noklus

Motbeviste etablert sannhet om immunforsvaret

– Vi ville ikke ha holdt på med dette om det ikke ville ha gitt fremtidige konsekvenser for pasientbehandlingen. Det er derfor vi driver vår basalforskning, og det er derfor det er viktig å avsløre slike ting som vi har avslørt, sier professor Tom Eirik Mollnes. 

Publisert: 2021-09-09 — 09.00 (Oppdatert: 2021-09-09 — 09.16)

Tom Eirik Mollnes, professor ved UiO og forsker ved Nordlandssykehuset HF, har sammen med kolleger motbevist det de kaller en etablert sannhet.  

– Det har i mange år vært en etablert sannhet i litteraturen at et protein i koagulasjonssystemet, som heter trombin, kunne aktivere et protein som heter C5 i komplementsystemet, forteller forskeren.

Disse to systemene samspiller ikke slik man trodde med hensyn til disse to proteinene, forklarer han. 

IKKE RIKTIGE: Tom Eirik Mollnes, professor ved UiO og leder av forskningsgruppe ved Oslo universitetssykehus, forteller at de mistenkte at funnene i litteraturen ikke var riktige, fordi metodene som var brukt ikke var gode nok. 

Foto: Øystein Horgmo, UiO

– Gjelder mange sykdommer
Resultatene, som nylig er publisert i tidsskriftet Journal of Immunology, vil ikke ha umiddelbare konsekvenser for behandling av pasienter. Det er basalforskning som ikke er klinisk umiddelbart anvendbart. 

– Det er basalforskning som ligger til grunn for den kliniske forskningen og det som til slutt fører frem til riktig behandling for pasienter, sier forskeren. 

Mollnes trekker frem eksempler på tilstander hvor nettopp denne forskningen kan være relevant. 

– Jeg har et kroneksempel, og det er blodforgiftning. Et annet eksempel er multitraumer, det kan være pasienter som kommer inn fra bilulykker. Dette er eksempler hvor disse systemene samspiller og hvor man må vite hvordan samspillet fungerer. 

Professoren nevner også hjerteinfarkt og hjerneslag. 

– De er klassiske eksempler hvor både koagulasjonssystemet og komplementsystemet er involvert, men dette gjelder også en rekke andre sykdommer.

Ligner mer på kroppens egen fysiologi 
Mollnes forklarer at de har modifisert en fullblodsmodell som de selv har utviklet, hvor de kan studere blod fra friske givere.

SAMSPILL: Mollnes har sammen med forsker Per Nilsson, ved Universitetet i Oslo, modifisert en fullblodsmodell som gir de mulighet til å studere samspillet mellom de to proteinene. 

Foto: Gun Hjortryd, Linnéuniversitetet

Han sier at modifiseringen gir dem muligheten til å studere blodet i reagensglass på en måte som gjør at blodet beholder sin kvalitet slik det er i kroppen, og at samspillet mellom de to aktuelle proteinene, trombin og C5, kan studeres.

– Den ligner mer på kroppens egen fysiologi og hva som skjer i kroppen. Tidligere har man brukt veldig rensede systemer og tatt ut komponenter, renset og studert dem isolert uten at de står i sammenheng med resten av kroppens biologiske systemer.  

Slik har forskerne altså funnet ut at de to proteinene ikke reagerer med hverandre slik tidligere hevdet. 

– Det vi har vist, er at denne aktiveringen ikke skjer under normale forhold slik man har trodd, men under helt spesielle forhold hos noen pasienter, kan dette trolig skje, og det kan få fremtidige kliniske konsekvenser.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!