POSITIVE TILBAKEMELDINGER: Forskerne har mottatt positive tilbakemeldinger fra akuttbehandlere.

Foto: Getty Images

Undersøker om potensmiddel kan redde nedkjølte mennesker

Forskere ved Universitetet i Tromsø har undersøkt om potenspiller kan bli redningen når sterkt nedkjølte personer må få behandling langt fra sykehuset.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Menneskekroppen reagerer på kulde ved å holde de indre organene så varme som mulig.

Kroppen begynner å skjelve, blodårene trekker seg sammen og kroppen bruker energien på å opprettholde funskjoner i de livsviktige organene – som hjertet, hjernen og lungene.

– Kan være en lovende strategi
Ved oppvarming hender det at hjertet er svakt, og dermed får det ikke pumpet nok blod til kroppens organer.

Legemidlene sildenafil (Viagra) og verdanafil (Levitra) utvider blodårene i kroppen, og hjelper dermed pumpefunksjonen til hjertet. Dette mener nå forskere ved Universitetet i Tromsø at kan hjelpe flere pasienter i fremtiden ved oppvarming etter alvorlig nedkjøling.

På laboratoriumet for eksperminetell og klinisk farmakologi på UiT (Norges arktiske universitet) har de nå studert Viagras effekt på menneskeceller. Dette er gjort for å se om det er mulig å bruke dette legemiddelet når kroppstemperaturen blir alvorlig redusert.

LOVENDE RESULTATER: Det sier Anders Lund Selli om potensmidler mot hypotermi. Foto: Privat

Det er dog et stykke igjen før resultatene kan materialisere seg til praktisk bruk for redningsmannskap.

– Studien vår i seg selv vil ikke være tilstrekkelig for å endre retningslinjer. Vi har kun undersøkt om sildenafil og vardenafil virker ved lave temperaturer siden vasodilatasjon, og dermed senket perifer motstand for hjertets arbeid, kan være en lovende strategi under oppvarming fra hypotermi, sier Anders Lund Selli og Erik Sveberg Dietrich til Dagens Medisin.

Og utdyper:

LANGT IGJEN: - Dette kan være en lovende strategi under oppvarming fra hypotermi,  sier Erik Sveberg Dietrichs.

– Ytterligere studier for å vurdere farmakokinetikk, hemodynamikk, elektrofysiologi og andre fysiologiske parametere, samt bivirkninger under hypotermi vil være nødvendig for å i det hele tatt kunne vurdere å anvende legemidlene til mennesker.

De to forskerne har også skrevet om forskningen for forskersonen.no.

Selli er forskerlinjestudent i medisin, eksperimentell og klinisk farmakologisk forskningsgruppe ved UiT, og hans kollega, Erik Sveberg Dietrichs, er førsteamanuensis og forskningsgruppeleder ved samme avdeling.

De to kan også fortelle at de har mottatt flere meldinger fra folk innenfor akuttmedisin som synes forskningsresultatene er spennende, men at det stadig gjenstår mye arbeid.

– Det er riktignok viktig å understreke at forskningen foreløpig er på et veldig eksperimentelt og basalt nivå, men ønsket om å forbedre retningslinjene med farmakologisk støtte til hypotermipasienter er absolutt sterkt i det akuttmedisinske miljøet.

«Ingen er død før de er varm og død»
Dette etterhvert kjente uttrykket, som er sentralt for livreddende hjelp i Norge, kom etter en hendelse i 1999 da Norge satt verdensrekorden i suksessfull oppvarming av en alvorlig nedkjølt pasient.

En kvinne falt i en bekk i forbindelse med skikjøring i Narvik, og mens legene jobbet med å holde henne i live ble kjernetemperaturen hennes målt til 13,7°C. Dette ble ansett som en medisinsk bragd, og ble ikke overgått på over 20 år – da en to år gammel gutt i Polen ble gjenopplivet med en laveste temperatur på 11,8 °C.

Begge personene lever i dag uten store skader fra ulykkene.

Powered by Labrador CMS