Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

KREVER UTREDNING:– Behandlere opplever å måtte stoppe behandlingen før den er ferdig, eller å ikke kunne gi hyppig nok behandling. Dette er som å gi en halv antibiotikakur, sier Håkon Skard, leder i Norsk psykologforening.

Foto: Anne Grete Storvik

Krever utredning av helsetilbudet til psykisk syke

– Den nye regjeringen kommer ikke unna å måtte gripe fatt i psykisk helse.

Publisert: 2021-08-18 — 10.56 (Oppdatert: 2021-08-18 — 16.58)

ARENDAL (Dagens Medisin): Dette mener Håkon Skard, president i Norsk psykologforening.

Riksrevisjonens siste gransking av psykisk helse som kom i vår, nær slaktet helseforetakenes evne til å prioritere psykisk helse gjennom prioriteringsregelen Den gylne regel, blant annet.

– Dette, sammen med Kjøs-rapporten, setter klare rammer for at det nå kreves nye virkemidler som sørger for at psykisk helse prioriteres. Det må utredes hvordan disse skal utformes for å treffe. Og dét må skje så snart den nye regjeringen er klar, sier Skard til Dagens Medisin.

Flere undersøkelser blant medlemmene i foreningen viser at psykologene ikke opplever å kunne samhandle, viser Skard til:

– De opplever å måtte stoppe behandlingen før den er ferdig, eller å ikke kunne gi hyppig nok behandling. Dette er som å gi en halv antibiotikakur.

Han mener Riksrevisjonen er svært tydelig i å si at det trengs strukturelle tiltak særlig slik at kommuner og spesialisthelsetjeneste kan prioritere psykisk helse.

– Må ha sterkere styring
– Så nå foran valget vil vi se hvilke partier som er villige til å forplikte seg til at Den gylne regel faktisk blir reell. Dette må innebære at det blir sterkere styring. Helseministeren har sendt politiske signaler i åtte år, uten at signalene følges opp.

–  Riksrevisjonens rapport fastslår etter vår mening at de bekymringen vi har kommet med om situasjonen i mange år, er riktige: Tjenestene er underdimensjonerte og feilstyrte. Befolkningen får ikke de psykiske helsetjenestene de har behov for – og har krav på.

– Hvorfor er det blitt slik, mener du?

– Jeg er fristet til å bruke ordet «ansvarsdiffusjon»: Det vil si at alle tror at det er noen andres jobb. Helse- og omsorgsdepartementet sier de har gitt klare instrukser til kommuner og sykehus. Sykehusene sier at de har økt aktiviteten, men at kommunene ikke gjør jobben sin. Kommunene sier sykehusene ikke gir oppfølgingen de skal, og ikke har budsjetter til å gjøre det de skal, sier Skard, som konstaterer:

– Og der står vi.

–  Vi trenger virkemidler som griper direkte inn i sykehusenes og kommunenes prioriteringer, slik at man får bygd opp et helsetilbud etter befolkningsbehovet.

– Høie sier at Den gylne regel har bidratt til å prioritere psykisk helse, selv om alle parametere ikke blir nådd. Og at hadde vi ikke hatt regelen, så hadde situasjonen vært verre?

–  Den påstanden er det umulig å ettergå. Det er det som på fint kalles kontrafaktisk historiefortelling: Hva hadde skjedd om man ikke gjorde noe?, sier Skard.

–  Det kan godt hende Høie har rett, at situasjonen hadde vært enda verre uten de politiske signalene. Men det kan vi ikke ettergå. Og det er ikke noe forsvar for at tilbudet er langt fra godt nok.

– At noe kunne vært verre er ikke et forsvar for at ting er ille.

Det er i selve styringen av dagens helsetjeneste det har gått galt, mener Skard.

–  HOD og Helsedirektoratet har innført plikter for helsepersonell og rettigheter for pasienter; og det er vanskelig å være imot faglige krav til ansatte og rettigheter til pasienter. Men det utløser flere årsverk som må følge opp om rettigheter er innfridd og krav fulgt. Uten medfølgende ressurser trekker dette ned pasienttilbudet. Tjenesten bør heller styres mer ved at det stilles krav om dimensjonering og type tilbud som skal være tilgjengelig for pasienter i sykehus og kommuner.

–  Undersøkelser viser at pasienter får ulike tilbud rundt om i landet, i omfang og kvalitet. Kan ikke tjenesten gjøre noe med egen organisering?

–  Jo, men det er ikke slik at man ikke kan tilføre ressurser fordi tjenesten ikke er godt nok organisert. Riksrevisjonen peker på en uhensiktsmessig organisering og manglende ressurser.

Skard mener også det er klart at det er potensiale å hente ut når det kommer til organisering.

–  Den store regionale variasjonen handler i noen grad om at visse regioner har vansker med, eller ikke prioriterer å rekruttere spesialistkompetanse. Og samhandlingen mellom sykehus og kommuner er for dårlig. Det er for mye parallellarbeid, og pasienter faller mellom stoler. Man bruker mye tid på å administrere dette i stedet for å samhandle på et lokalt nivå. Vi må bort fra å detaljstyre fagpersoner gjennom pakkeforløp, og begynne å stille sykehusene og kommunene krav om hva de skal gi.

– Mener du at pakkeforløpene er en detaljstyring av fagpersoner?

– Innføringen av pakkeforløpene er fylt med gode intensjoner. Men fordi de gode intensjonene har medfølgende krav om registrering av hvorvidt intensjonen er oppfylt, da er dette også en tidstyv.

– Jeg sier ikke at vi skal ha full tillit til alle, det skal selvsagt være et element av kontroll, men man har gått for lang i detaljstyringen. Mange ting som er vesentlig for pasientene fanges ikke opp av pakkeforløpene: Som for eksempel hyppig nok, eller lang nok, behandling. Eller å samhandle godt med pårørende, arbeidsgivere, Nav og så videre.

Skard legger til at det også er gode intensjoner i Høies krav om redusert ventetid og økt aktivitet.

– Men i vår medlemsundersøkelse rapporterer psykologer at de må avslutte pasienter for tidlig, og behandle med en annen frekvens enn det forskningen anbefaler. Det vil egentlig si at man kaster penger ut vinduet fordi behandlingen ikke fungerer, pasienten mister troen på bedring og ansatte mister motivasjonen.

–  Det er kun ett grep som vil fungere nå, fastholder Skard: Stortinget må stille tydeligere krav til kommunene, og sykehusene må få innført strukturelle tiltak som medfører en reell økonomisk prioritering av psykisk helsevern. Dette må baseres på en utredning hvor både sykehusene, kommunene og ansatte deltar. Og utredningen må settes i gang så snart den nye regjeringen er på plass.

 

 

 

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!