Grunnstønad ved fordyret kosthold hos barn med ADHD

Foreldre til barn med ADHD er ofte forvirret når alternative helseklinikker benytter følgende markedsførende tekster som «ADHD: La maten bli din medisin!», «Derfor er helt vanlig mat en sannsynlig risikofaktor for ADHD.» Bekymrede foreldre kan sette barna på diettrestriksjoner og eliminasjonsdietter som medfører risiko for dårlig vekst og underernæring.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Chandra Sekhar Devulapalli

Kronikk: Chandra Sekhar Devulapalli, dr.med., spesialist i barnesykdommer, rådgivende overlege, Nav arbeid og ytelser Kristiania

DET ER MYE oppmerksomhet rundt kosthold til barn med forstyrrelse av aktivitet og oppmerksomhet (attention deficit and hyperactivity disorder, ADHD) fordi det er funnet mulige sammenhenger mellom reaksjoner på næringsmidler og ADHD (se her, her, her, her, her, og her).

Hittil har det ikke vært påvist matvareintoleranse som direkte årsak til ADHD-symptomer. Det er derfor ikke enighet om begrensning eller eliminering av den «antatt skyldige» matvaren vil forbedre ADHD-symptomer. Foreldrene til barn med ADHD er ofte forvirret når alternative helseklinikker benytter følgende markedsførende tekster som «ADHD: La maten bli din medisin!», «Derfor er helt vanlig mat en sannsynlig risikofaktor for ADHD

Bekymrede foreldre kan sette barna på diett restriksjoner og eliminasjonsdietter som medfører risiko for dårlig vekst og underernæring.

EFFEKT. Det er gjennomført studier av ernæringsmessige intervensjoner både ved å fjerne stoffer og ved å tilføre ulike stoffer i kosten hos barn med ADHD. En nederlandsk studie viser en mulig sammenheng mellom endret kosthold og reduksjon av ADHD-symptomer. I denne studien fikk barna streng eliminasjonsdiett kun med et begrenset utvalg av matvarer i noen uker før man gradvis innførte en og en matvare. Det konkluderes med at eliminasjonsdietten var effektiv for ADHD-symptomer. Denne studien er omdiskutert da studiedesignet var ikke-blindet for foreldrene og legevurderinger bygger på foreldrerapporter. Den tok heller ikke for seg hvilke matvarer barna reagerer på, noe som vil variere fra barn til barn.

Det er gjennomført flere enkeltstudier på barn mellom tre og ni år for å se om det er fargestoffene, konserveringsmidler og eller sukkerinnholdet som gjorde at barna utviklet episoder med hyperaktivitet (se her, her og her). Svakheten i flere av disse studiene er at de har blandet en rekke tilsetningsstoffer og gitt dem daglig i flere uker. Data fra oversiktsstudier gir i prinsippet mer pålitelig kunnskap enn enkeltstudier.

I to oversiktsartikler ble det påvist en liten positiv effekt på symptomer på ADHD når man fjernet kunstige fargestoffer i maten (se her og her), men kilden til det meste av denne diettresponsen er uklar. I tillegg vet man ikke hvem som eventuelt vil respondere på en slik behandling. En metaanalyse (Nigg et al.) påviste ingen signifikant bedring av symptomer på ADHD etter tilførsel av omega-3- og omega 6-fettsyrer i kosten.

ØKT BEKYMRING. Hittil har det ikke vært noen studier som tyder på at matintoleranse er hyppigere hos barn med ADHD. Matintoleranse kan være tilstede hos noen barn med ADHD som hos den øvrig befolkning. Det er omtrent en tredje del av befolkning som selvrapporterer at de får symptomer etter matinntak og regner seg som matintolerante.

Dessuten er det en utfordring at alternative helsetilbydere ofte gjør en utredning som påviser matintoleranse etter spesifikk immunglobulin G antistoff-testing av matvarer basert på svakt vitenskapelig grunnlag. Dette medfører økt bekymring hos foreldre som mistenker at en eller flere matvarer har innvirkning på ADHD-symptomene.

GRUNNSTØNAD OG DOKUMENTASJON. Det søkes om grunnstønad til fordyret kosthold hovedsakelig på grunn av eliminasjonsdiett som skal være fri for hvete, egg og meieriprodukter. I lov om grunnstønadsordningen presiseres at «Nødvendigheten av spesialdiett for den aktuelle diagnosen må være vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis». Ofte foreligger det medisinsk dokumentasjon på svakt vitenskapelig grunnlag. Det er heller ikke alminnelig anerkjent i medisinsk praksis.

Diettbehandling av ADHD hos barn er fortsatt på forsøksstadiet fordi vi ikke har gode vitenskapelige studier som kan bekrefte effekt av ulike dietter per dags dato. Det er heller ikke vitenskapelig dokumentert at regulering av kosten hos barn med ADHD bedrer ADHD-symptomer. Ved klinisk mistanke om matintoleranse hos barn med ADHD er det avgjørende at fullstendig utredning utføres av kompetent og relevant spesialist. Deretter bør det gjennomføres eventuell eliminasjon og re-introduksjon av matvare etter samråd med klinisk ernæringsfysiolog for å unngå feilernæring.

Ingen oppgitte interessekonflikter.

Forfatter påpeker at meninger i teksten er forfatters egne, og representerer ikke arbeidsgivers synspunkter

Powered by Labrador CMS