Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

POSITIV: – Vi ønsker jo å bruke den i Norge, utenfor studier. Første skritt på veien er EMA-godkjenning, sier Fredrik Schjesvold som er fagansvarlig for myelomatose ved Oslo universitetssykehus (OUS). Foto: Vidar Sandnes

EMA anbefaler godkjenning av CAR-T-behandling mot benmargskreft

Den europeiske legemiddelmyndigheten (EMA) anbefaler betinget markedsføringstillatelse for idecabtagene vicleucel (Abecma). 

Publisert: 2021-07-02 — 17.36

– CAR-T-terapi er den beste behandlingen vi har sett innen myelomatose, så noe annet hadde vært rart, sier Fredrik Schjesvold, overlege og leder ved Oslo myelomatosesenter om den nye godkjenningen.

Schjesvold er også fagansvarlig for myelomatose ved Oslo universitetssykehus (OUS).

EMA-anbefalingen gjelder for behandling av voksne personer med tilbakefall av blodkreftsykdommen myelomatose og som ikke responderer på standardbehandling; immunmodulatoriske legemidler, proteasomhemmere og monoklonale antistoffer, og hvis kreftsykdommen har forverret seg etter siste behandling.

– Første skritt på veien

LES OGSÅ
Første norske pasient får CAR-T-behandling mot benmargskreft

CAR-T-behandling innebærer at pasientens egne T-celler brukes til å lage legemiddelet som benyttes i behandlingen. I laboratoriet settes et nytt gen inn i pasientens celler slik at disse kan gjenkjenne og drepe kreftcellene.

Det pågår i disse dager en studie ved OUS hvor myelomatose-pasienter behandles med medikamentet som nå har fått betinget godkjenning. Dagens Medisin har tidligere omtalt denne studien. 

– Vi ønsker jo å bruke denne behandlingen i Norge, utenfor studier. Første skritt på veien er EMA-godkjenning, sier Schjesvold.

Han anslår at behandlingen vil bli godkjent for markedsføring i Norge i løpet av 2021.

– Deretter er det Beslutningsforum som avgjør. Erfaringsmessig kan det ta to til tre år, men det er lov å håpe på at det går raskere. Jeg synes det bør kunne avgjøres i første halvår av 2022.

 

LES OGSÅ
Ny avtale kan åpne for at flere får tilgang til nye legemidler

– To flaskehalser ved innføring

Schjesvold sier at hvis behandlingen blir innført i Norge, vil det oppstå kapasitetsproblemer.

– Det er to flaskehalser. Den ene er selve cellehøstingen på Radiumhospitalet, der må staben økes. Det er de klar over og slik jeg har skjønt det, har de planer for dette. Den andre flaskehalsen er antallet innlagte pasienter. Dette vil innebære at pasienter skal bli innlagt i to til fire uker på en avdeling hvor det er høy belastning fra før av. Men dette kommer selvfølgelig an på hvilke indikasjoner godkjenning gjelder for.

Schjesvold viser til sykehus i USA for mulig løsning.

– I USA er det sykehus på størrelse med OUS som har opprettet egne CAR-T-sengeposter og hatt god erfaring med det. Det vil også kunne hjelpe til å bedre kvaliteten.

– Innføring betyr at man i hvert fall kan gjøre noe. For eksempel selektering av pasienter gjennom nasjonale råd, mens man øker kapasiteten.

Fredrik Schjesvold har tidligere opplyst at han har holdt foredrag for og deltatt i advisory board for alle selskaper som produserer legemidler innen myelomatose, inkludert BMS.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!