– Persontilpasset behandling er fine ord, men brukes bare i taler

Elisabeth Gulowsen Celius, overlege ved nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS), sier hun synes dette er veldig trist.

– Dette er en behandling som pasientene kan sette selv. Det er et preparat som er fullhumanisert, som vil si at det skal tåles best av pasient fordi det er så likt det menneskelige protein at det gir mindre immunreaksjoner mot medikamentet, sier Gulowsen Celius, som også er professor ved Universitetet i Oslo (UiO).

– I tillegg har det en kortere halveringstid, dette skal fylles på en gang i måneden. Slik at hvis det skulle skje noe eller man ønsker å endre behandling, så er det mulig å gjøre det hurtigere. Det gjør det lettere å styre behandlingen, sier Gulowsen Celius.

Beslutningsforum og MS-medisiner

Øivind Torkildsen, professor ved Universitetet i Bergen (UiB) og overlege ved nevrologisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus, er ikke overrasket over beslutningen.

– Det er dessverre ikke veldig overraskende med tanke på historikken som gjelder Beslutningsforum og nye MS-medisiner de siste årene, sier Torkildsen.

Ofatumumab (Kesimpta) ble godkjent av EU-kommisjonen den 26. mars 2021 for behandling av relapserende former av multippel sklerose (RMS) hos voksne med aktiv sykdom definert ved kliniske eller bildediagnostiske funn.

I begrunnelsen for Beslutningsforms vedtak står det at prisen på legemiddelet er for høy, og at det ikke er dokumentert at ofatumumab har en nytte som tilsier at dette preparatet kan ha en vesentlig høyere pris enn tilsvarende behandlingsalternativer til bruk ved behandling av RRMS.

– Begrensningene i hvilke MS-preparater vi kan bruke gjør at vi har mye mindre mulighet til å persontilpasse behandlingen. Persontilpasset behandling er fine ord, men det brukes bare i taler, sier Gulowsen Celius.

– Det er leit

Torkildsen forteller at han har enkelte pasienter som ikke kan motta eksisterende B-cellebehandling.

– Det er leit. Vi har andre B-cellebehandlinger, men denne er fullhumanisert som gir mindre risiko for allergiske reaksjoner. Jeg har enkelte pasienter som ikke kan motta den billigere og eksisterende B-cellebehandlingen som finnes på grunn av alvorlige allergiske reaksjoner.

– Denne behandlingen gis med subkutan injeksjon, som er en fordel for noen pasienter. Pandemien har blant annet vist oss at det noen ganger kan være vanskelig å gjennomføre intravenøs behandling.

– Det eksisterer 13 til 14 MS-medisiner på markedet, med ganske ulik virkningsmekanisme. Hos noen av dem har patentet gått ut, slik at de blir svært billige. Det er dermed vanskelig å vite hvilke medisiner Beslutningsforum har sammenliknet mot på priseffektivitet.

Også natalizumab (Tysabri) til behandling av RRMS fikk nei i Beslutningsforums seneste vedtak. I begrunnelsen står det at det ikke er dokumentert at natalizumab til subkutan injeksjon har en nytte som tilsier at dette preparatet kan ha en vesentlig høyere pris enn tilsvarende behandlingsalternativer ved behandling av RRMS.

Ponesimod (Ponvory), til behandling av RRMS fikk ja.

Interessekonflikter:

Øivind Torkildsen: har mottatt foredragshonorar fra og deltatt i vitenskapelige rådgivningsgrupper for Genzyme, Novartis, Biogen og Merck.

Elisabeth Gulowsen Celius: har mottatt honorar fra alle firmaene som har MS-preparater.