Velg helsa vår – ikke billigere alkohol og snus!

Innlegg: Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen

SANNSYNLIGHETEN FOR å få visse krefttyper, er større hvis en bruker tobakk og drikker alkohol. Dagens system, med avgifter og reguleringer på disse varene, gjør at folk velger mindre av dette.

Vi vet altså at systemet fungerer. Likevel vil Høyre og Fremskrittspartiet kutte avgifter på alkohol og tobakk. Hvis det skjer, kan det få alvorlige konsekvenser for helsa vår.

KREFT KAN FOREBYGGES. Ett av tre krefttilfeller kan forebygges. Det handler om hvordan vi lever, og om valgene vi tar. Vi vet at vi selv kan redusere risikoen for å få kreft ved å velge bort det usunne. Likevel er det mange som røyker, snuser og drikker for mye. For det kan være vanskelig å motstå fristelser og bryte mønstre. Derfor bør vi støtte dem som prøver å leve sunnere, blant annet ved å gjøre de usunne varene dyrere.

For pris virker, og det er dette avgiftspolitikken handler om. Men den siste tiden har regjeringen beveget seg i motsatt retning. I årets statsbudsjett sørget regjeringen heller for å gjøre usunne varer billigere. De kuttet avgiftene på alkohol med ti prosent, og på snus med 25 prosent. I tillegg ble avgiften på sukker og sjokolade fjernet.

Under Høyres landsmøte sist helg gikk partiet inn for å kutte avgiften på noen av varene det er populært å handle over grensen. Dette til tross for at det finnes omfattende forskning som viser at avgifter kan gjøre at vi velger mindre av det usunne, og dermed forebygger sykdom som kreft og for tidlig død.

BEGGE DELER, JA TAKK! Forlaget om at avgiftskuttene skal fortsette, handler utelukkende om å unngå grensehandel og styrke norske arbeidsplasser, ifølge Høyre og Fremskrittspartiet. Vi i Kreftforeningen ser annerledes på saken. Vi forstår at pandemien har satt næringslivet på store prøvelser – og et behov for å hegne om arbeidsplasser. Men det er fullt mulig å få dette til uten å ofre folkehelsa på veien. Vi bør heller redusere hvor mye alkohol og tobakk nordmenn kan handle over grensa, og fjerne disse varene fra taxfree.

Vi trenger ikke velge mellom forebygging av kreft og arbeidsplasser – vi kan få til begge deler.

Staten fikk inn seks milliarder kroner mer i avgifter i 2020, sammenlignet med 2019, i all hovedsak på alkohol og tobakk. Dette viser tall fra SSB som ble publisert i mars.

FLERE KUTT I VENTE? Til tross for betydelige avgiftskutt, var ikke NHO Mat og drikke fornøyde. «Vi har fått det endelige beviset: Statistikken avslører hva grensehandelen gir av direkte avgiftstap for staten. Når grensene åpnes igjen, viser undersøkelser at ni av ti vil ta opp igjen grensehandelen. Da må norske politikere skjønne at avgiftene må settes ned», sa administrerende direktør Petter Haas Brubakk i NHO Mat og drikke i mars.

Vi spør hvor sluttstreken er. Når vil Høyre og Fremskrittspartiet slutte å kutte i avgiftene som gjør usunne varer lettere tilgjengelig?

FOLKETS VALG. Prisforskjellene mellom Norge og Sverige forsvinner ikke bare ved å redusere avgifter. Uavhengig av størrelsen på avgiftene er prisnivået i Sverige betydelig lavere enn i Norge. Finanspolitikerne i Norge burde heller ha invitert sine svenske og danske kolleger til en felles innsats mot grensehandel for folkehelsens skyld. Både Norge og Danmark lider under Sveriges lave tobakk- og alkoholpriser.

Forslaget om å kutte avgifter på alkohol og tobakk, handler antakelig om å tiltrekke seg velgere. Men vi tror politikerne har glemt et viktig perspektiv – hva folk ønsker. For velgere i Norge støtter at avgifter skal bidra til gode helsevalg. Hele syv av ti mener at avgiftene bør ta hensyn til helse.

Ved å ønske seg flere avgiftskutt, ignorerer Høyre både egne velgere og muligheten til å forebygge kreft.

POLITIKERNES VALG. Vi trenger politikere som løser dagens utfordringer, og som samtidig evner å ivareta fremtiden. For det er et dystert bilde som tegnes av fremtidens helsetjeneste i regjeringens perspektivmelding. Én av tre må jobbe i helsesektoren i 2060 dersom vi skal klare å behandle og gi omsorg til det økende antallet fremtidige pasienter. Dette er urealistisk. Derfor må vi ta grep i dag. Hvis ikke, er konsekvensen at den helsetjenesten vi nå er vitne til under pandemien, blir den nye normalen i fremtiden.

Dette burde være et stort varsku også for politikere som er opptatt av næringsliv og arbeidsplasser. Fremtidens helsesituasjon burde ha fått samtlige til å kaste seg over alle politiske tiltak som kan forebygge fremtidig sykdom.

Vår oppfordring er klar. Velg kreftsaken – si nei til kvoter og taxfree, og ja til avgifter og arbeidsplasser.

Ingen oppgitte interessekonflikter