Kan pandemien forbedre helsetjenesten?

Vi trenger en varig økning i bevilgningene til helsetjenesten slik at vi kan tilby god, kunnskapsbasert behandling til pasientene – og samtidig ha råd til å bygge opp en beredskap til neste krise. Vi har ikke råd til å la være.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Anne-Karin Rime

JOBBKOMMENTAREN: Anne-Karin Rime, anestesilege og leder av Overlegeforeningen (OF)

«LYSTEN TIL å hjelpe andre, er det som kjennetegner leger og drivstoffet til leger, ja det er faget». Utsagnet kom fra en leder i en pasientorganisasjon.

Det er godt å høre at andre også ser dette. For vi leger brenner for faget vårt og for de gode pasientmøtene. Møter med mennesker i ulike situasjoner og faser i livet er en viktig kilde til legers sterke faglige engasjement. Det er en viktig del av vår identitet, både som leger og som mennesker.

INVOLVERINGEN. Det er jubileum for både Yngre legers forening (Ylf) og Overlegeforeningen (OF) i år, henholdsvis 110 og 60 år. Begge foreningene ble startet for å bedre legers lønns og arbeidsforhold, og for å bidra til en bedre helsetjeneste for befolkningen. Vi jobber fortsatt for dette, og det er like aktuelt i dag.

De siste årene er det gjennomført flere arbeidsmiljøundersøkelser blant både sykehusleger og leger i primærhelsetjenesten. Likheten mellom de ulike undersøkelsene er at legers motivasjon til arbeidet er høyt, men de viser også at vi opplever at vi må løpe fortere og fortere og at vi har mindre og mindre autonomi i fagutøvelsen.

Ensidig styring og økt kontroll går ofte på bekostning av tillit og samarbeid. Vi vet at på de arbeidsplassene hvor involvering, medvirkning og reell medbestemmelse er god, fører dette til god trivsel og bedre pasientbehandling.

Legers motivasjon til arbeidet er høyt, men vi må løpe fortere og fortere mens vi har stadig mindre autonomi i fagutøvelsen

FAGKUNNSKAPEN. Vi har nå vært igjennom et år med pandemi – hvor legene med sin fagkunnskap har vært særdeles viktige for hele helsetjenesten. De har, i ulike posisjoner, vært viktige bidragsytere til at vi nå nærmer oss slutten av pandemien.

  • Kommunelegene har jobbet døgnet rundt, uten å ha en vaktordning, og holdt stø kurs ved å lede arbeidet med smittesporing og vaksinering.
  • Fastlegene var allerede i en pågående krise før pandemien med stor arbeidsbelastning og store utfordringer med rekruttering i stadig flere kommuner. De kom likevel raskt i gang med digitale konsultasjoner slik at også de som hadde andre sykdommer enn C-19 kunne få legehjelp.
  • Legene på sykehusene har opprettholdt kapasitet til å ta inn andre pasienter som trenger hjelp av alle pasientkategorier, og samtidig opprettholdt covid-beredskapen.

INTENSIVKAPASITETEN. Spesielt intensivkapasiteten har det vært en stor debatt om. Vi må nå ikke gjenta feilen etter svineinfluensen – og gjøre ingenting når den største smittetrusselen er over. Kunnskap er viktig, spesielt når det gjelder liv og død.

Vi må ruste opp intensivavdelingene slik at de har bedre kapasitet i normale tider. Det må satses mer på spesialutdanning av både leger og sykepleiere slik at vi ikke er avhengige av helsepersonell fra andre land. Vi må starte nå.

BEREDSKAPEN. Koronakommisjonen kom med knusende kritikk av regjeringen når det gjaldt beredskapsarbeid. De var blitt advart, og dette var en varslet katastrofe for helsetjenesten og for samfunnet. I november 2019 kom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) med sin utredning om alvorlige hendelser som kan ramme Norge, og denne viste at nettopp pandemi og legemiddelmangel var de mest sannsynlige truslene mot rikets sikkerhet.

Legeforeningen har i mange år pekt på utfordringene i helsetjenesten

Vi ble tidligere møtt med at vi hadde en av verdens dyreste helsetjenester, men rapporter fra OECD viser at vi ligger midt på treet når det gjelder utgifter til helsetjenesten. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at offentlige helseutgifter som andel av offentlige utgifter, har gått ned fra «toppåret» 2015 til 2019, med en relativ nedgang på mange milliarder kroner sammenlignet med øvrige offentlige utgifter.

KVALITETEN. Lønnskostnader er den største enkeltkostnaden i helsesektoren ved siden av investeringer, og lavere lønnsvekst enn forventet trakk ned utgiftsveksten i fjor. Sykehusene har altså spart penger på at vi står i en pandemi hvor leger og helsepersonell har gjort en ekstraordinær frontinnsats. Dette må rettes opp i årets lønnsoppgjør.

Nå må politikere og arbeidsgivere vise tillit til leger og annet helsepersonell når de forteller om forhold i helsetjenesten som gjør at de ikke klarer å løse samfunnsoppdraget sitt med å behandle pasienter på best mulig måte. Om ikke, så vil kvaliteten i den offentlige helsetjenesten forringes.

Vi trenger en varig økning i bevilgningene til helsetjenesten slik at vi kan tilby god, kunnskapsbasert behandling til pasientene – og samtidig ha råd til å bygge opp en beredskap til neste krise. Vi har ikke råd til å la være.


Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 08-utgaven

Powered by Labrador CMS