IMPRESS: Skal samarbeide med andre land

– Det er snakk om svært sjeldne tilstander, så det er viktig å kunne sammenligne på tvers av landegrenser, sier lege Åsmund Flobak om IMPRESS-studien.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

«MINI-PASIENT»: – Den norske IMPRESS-studien er lagt opp slik at det kan bli aktuelt å gi kreftpasienter behandling basert på resultater fra forsøk på kreftceller i laboratoriet, sier Åsmund Flobak. Foto: Privat

Den nystartede IMPRESS-studien skal gi norske kreftpasienter tilgang til persontilpasset behandling basert på molekylære tester. Slik skal pasienter som har fullført standardbehandling, få prøve ut legemidler som er godkjent til bruk på andre kreftformer. Studien er basert på den nederlandske studien DRUP, som ble startet opp i 2016 og gir kreftpasienter tilgang til nye behandlingsmuligheter. Det er imidlertid også gjort noen endringer.

– Vi har først og fremst kopiert nederlenderne, forklarer lege Åsmund Flobak, som er lokal utprøver og deltaker i den nasjonale studieledelsen for IMPRESS.

Han fikk først kjennskap om den nederlandske studien gjennom et studieopphold i Nederland i 2019.

En stor fordel ved å gjøre den norske studien lik den nederlandske, er at det blir mulig å sammenligne resultater på tvers av land. Studier i flere andre land er også under etablering, eller nyetablerte i andre europeiske land.

– Det er snakk om svært sjeldne tilstander, så det er viktig å kunne sammenligne på tvers av landegrenser. For eksempel kan det være at vi kun har to pasienter med en bestemt genprofil som får samme behandling i Norge, men så har de også noen i Finland og Nederland, og til sammen kan vi få nok informasjon, sier Flobak.

Får stor genpanel-test

En av forskjellene mellom norske IMPRESS og inspirasjonskilden, er størrelsen på genpanel-testene, forklarer Flobak.

– I Nederland har man benyttet genpaneler av ulike størrelser, før inklusjon i studien, helt ned til enkeltgen-tester. I Norge har man gått for en standardisering slik at alle som inkluderes i IMPRESS, får utført en genpanel-test på 500 gener, sier legen.

En annen forskjell er at DRUP-studien er begrenset til solide svulster, lymfomer og myelomatose.

– I IMPRESS inkluderer vi hematologisk sykdom utover myelomatose. Jeg tror at samarbeidet på tvers av klinikkene som driver kreftbehandling, vil være et spennende aspekt ved studien, og det har vært givende allerede i planleggingsfasen, sier Flobak.

Den norske studien vil også inkludere rapportering fra pasientene selv.

– Vi har også inkludert pasientrapportering som en del av studien, såkalte «patient reported outcome measures», for å studere hvordan det å delta i en slik studie, påvirker pasienter og deres livskvalitet.

Større fleksibilitet

Etter planen skal pasienter nå få behandling basert på funn i molekylære prøver, men en annen forskjell på IMPRESS og DRUP er at det i den norske studien jobbes mot at pasientene også kan bli inkludert basert på andre tester.

– I første omgang er det gendata som kan avgjøre om det er aktuelt å gi pasientene en ny behandling, men vi har forsøkt å gjøre studieprotokollen fleksibel slik at vi også skal kunne bruke andre metoder etter hvert, sier Flobak.

– For eksempel kan det bli aktuelt å hente ut og dyrke kreftceller fra pasienten på et laboratorium, for så å prøve ut en behandling på disse cellene. Det vil si at vi prøver ut behandlingen på en «mini-pasient» for å kunne forutsi behandlingsresponsen, før behandlingen eventuelt gis til pasienten.

Så langt er det ikke flere enn åtte legemidler som er tilgjengelige i den norske studien. Flobak viser til at det heller ikke var mange tilgjengelige behandlinger da den nederlandske studien startet.

– Den nederlandske studien startet også med få behandlinger, men er i dag oppe i 35 behandlinger, så antallet behandlinger i IMPRESS vil forhåpentligvis også øke etter hvert. 

Powered by Labrador CMS