En særdeles dårlig ide om kommunehelse-ansvaret

Å la helseforetakene overta ansvaret for kommunehelsetjenesten, er en særdeles dårlig ide. Det vil skape enda større avstand fra der tjenesten utøves – og til dem som har ansvar for tjenesten til befolkningen.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Gerty Lund

Innlegg: Gerty Lund, forbundsleder Norsk Fysioterapeutforbund

I DAGENS MEDISIN 27.april refereres det fra helsedebatten under Allmennlegeforeningens vårmøte tirsdag. Utgangspunktet for debatten var at når vi nærmer oss ettårsdagen for regjeringens handlingsplan for allmennlegetjenesten, er det lite som tyder på fastlegekrisen er avverget.

Fastlegen bør være navet i pasientens helsetjeneste. Når pasientlistene til fastlegene blir lange og normalarbeidsdagen ikke strekker til, og fastlegen i tillegg inngår i turnus på legevakten, sier det seg selv at det blir vanskelig å rekruttere til disse viktige stillingene i samfunnet.

SE PÅ NORGES-KARTET! Det trengs med andre ord flere fastlegestillinger. Men å tro at problemet løses ved å flytte ansvaret for kommunehelsetjenesten til helseforetakene, kan ikke bli stående uimotsagt. Dette vil skape enda større avstand fra der tjenesten utøves – og til dem som har ansvar for tjenesten til befolkningen. Det er bare å ta en titt på Norges kartet og hvor sykehusene ligger og avstand til de kommunene som sokner til det enkelte helseforetaket.

Belastningen på fastlegene blir ikke mindre av den grunn. I tillegg blir neppe byråkratiet mindre av en slik løsning.

Vi må se på hvilke oppgaver fastlegene og resten av kommunehelsetjenesten har fått ansvar for, på hvordan kommunehelsetjenesten er organisert – og på hvilke ressurser kommunene faktisk har for å løse oppgavene

TRYKKET ØKER. Med Samhandlingsreformen har kommunene fått et stadig økt ansvar for befolkningens helsetjeneste.

Dette er en riktig utvikling, men det har ikke fulgt ressurser med oppgavene. Når nye oppgaver blir overført, blir ikke de gamle automatisk borte.

Dette innebærer et økt trykk på en helsetjeneste som allerede hadde kapasitetsutfordringer før Samhandlingsreformen.

ANSVARET. For å eksemplifisere, kan vi bruke rehabilitering som et eksempel. Kommunene har fått et større ansvar for rehabilitering. Spesialisthelsetjenesten har bygget ned dette tilbudet kraftig uten at kommunene har vært i stand til å bygge opp tilsvarende kompetanse.

I det øyeblikket pasienten skrives ut fra sykehuset, blir vedkommende fastlegens ansvar sammen med kommunenes rehabiliteringsteam», som blant annet utgjøres av avtalefysioterapeutene. Verken antallet fastleger eller fysioterapeuter har økt i takt med oppgaveoverføringene.

NYTT KNUTEPUNKT. Det er riktig som det ble sagt: At vi må sikre at førstelinjetjenesten, det forebyggende leddet, fungerer godt. Og vi må se på hvilke oppgaver fastlegene og resten av kommunehelsetjenesten har fått ansvar for, hvordan kommunehelsetjenesten er organisert og hvilke ressurser kommunene faktisk har for å løse oppgavene.

Samhandlingen mellom de ulike profesjonene i kommunehelsetjenesten kan forbedres ved for eksempel å benytte Knutepunktmodellen som nå brukes i Trondheim og Kristiansand. 


Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS