Logopedifagets fremtid

Vi håper på en ny stortingsbehandling av lovforslaget om logopeder i alle kommuner, vi håper på en fremtidig autorisasjon av logopeder – og på en debatt som gagner logopedifaget.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

INNLEGG: Karianne Berg, logoped, ph.d. ved Nord universitet og medlem i Utdanningsgruppa til Norsk logopedlag (NLL)
Trine Lise Dahl, logoped, MA cand.ed. ved NTNU og NLLs utdanningsgruppe Monica Norvik, logoped, ph.d. ved NTNU og NLLs utdanningsgruppe
Frøydis Morken, logoped, ph.d. ved UiB og NLLs utdanningsgruppe
Wenche A. Helland, logoped, ph.d. ved UiB og NLLs utdanningsgruppe
Signhild Skogdal, ph.d. førsteamanuensis i logopedi ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved UiT og NLLs utdanningsgruppe

Karianne Berg

UTDANNINGSGRUPPA I Norsk logopedlag (NLL) ser positivt på at Joanna Lignell, i et innlegg i Dagens Medisin (4/2021), tar opp mangelfull tilgang på logopeder med ønsket helsefaglig kompetanse – og manglende tid til tilstrekkelig fordyping i norsk logopedutdanning.

Trine Lise Dahl

Utdanningsgruppa i NLL samler de fleste fagmiljøene som tilbyr logopedutdanning i Norge i dag. Vårt mandat er nettopp å få til en så god logopedutdanning som mulig innenfor de gitte rammebetingelsene.

TITTEL MED INNHOLD. Overskriften Logoped – tittel uten innhold? er vi derimot uenig i: Vi utdanner ikke yrkesutøvere til en tittel uten innhold. Lignell hevder at «Norge mangler en helsefaglig profesjon og en logopedisk utdanning som tilsvarer yrkets bredde, dybde og helhetlige kompetanse».

Vi bifaller Lignells ønske om å bedre den helsefaglige kompetansen i utdanningen. Flere utdanningsinstitusjoner har nå et mer helsefaglig fokus. Hovedutfordringen for logopedutdanningen i Norge er imidlertid først og fremst at den er for kort.

STUDIELENGDEN. Logopedutdanningen og logopedyrket har endret seg betraktelig siden de første logopedene i Norge ble utdannet i 1948. Siden 2005 har utdanningen vært på masternivå, med relevante, men ulike, bachelorgrader som opptaksgrunnlag. Norsk logopedi har imidlertid hele tiden vært forankret i to likeverdige «kjøler», nemlig den medisinske og den pedagogiske. Vi utøver behandling innen helsevesenet, og opplæring innen utdanningssystemet.

Vi minner om at alle logopediske tilstander er helserelaterte og inkludert i ICD-11. Kunnskaper og ferdigheter innenfor både medisin, (spesial)-pedagogikk, språkvitenskap og psykologi er derfor nødvendige for å bli en god logoped. Av samme grunn må utdanningen favne mange ulike emner, og omfatte logopediske behov for barn, unge og voksne innenfor både barnehage/skole og helsevesen.

For å kunne dekke dette omfattende fagfeltet, har NLL som mål at utdanningen skal bli femårig. Da kan nødvendig basalkunnskap legges til bachelornivå, og gi mer tid til faglig fordyping på masterstudiet.

En fremtidig autorisasjon av logopeder kan kvalitetssikre logopediske tjenester – og gi logopeder legitimitet som relevante samarbeidspartnere og helseaktører

AUTORISASJON. Lignell er kjent med at Norsk logopedlag flere ganger har søkt om å få autorisasjon som helsepersonell, noe hun uttrykker ikke gir mening uten at logopedutdanningen styrkes – og i større grad kvalitetssikres fra politisk hold.

Autorisasjon kan bidra til å kvalitetssikre og legitimere logopediske tjenester, og synliggjøre logopeder som helseaktører i offentlige dokumenter og i det offentlige tjenestetilbudet. Dette vil også gjenspeile forståelsen av logopedifaget i land vi naturlig sammenligner oss med internasjonalt.

KJØR DEBATT! Vi er takknemlige for Lignells innlegg, og vi håper det kan skape en debatt som gagner logopedifaget. NLL ved Utdanningsgruppa har allerede utarbeidet planer for ytterligere kvalitetsheving av utdanningen.

Videre håper vi at lovforslaget om logopeder i alle kommuner kan bli tatt opp igjen i Stortinget, og at en fremtidig autorisasjon av logopeder kan gi kvalitetssikring av logopediske tjenester, og gi logopeder legitimitet som relevante samarbeidspartnere og helseaktører.

Ingen oppgitte interessekonflikter
Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 07-utgaven

Powered by Labrador CMS