Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Vakter og mye å gjøre – hvorfor trenger vi søvn?

Når man forstår hva søvnen gjør, burde det være åpenbart at tilstrekkelig søvn er nødvendig for funksjonsevne på kort og lang sikt – og for helsa.

 

Publisert: 2021-03-10 — 12.05

Stein Knardahl

JOBBHELSE-KOMMENTAREN: Stein Knardahl, professor emeritus, dr.med. og forskningsdirektør ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami)

HELSE FOREGÅR 24/7 – og helsevesenet sover ikke. Under pandemien er det mange som har hatt lange arbeidsdager, og mange har hatt søvnproblemer på grunn av bekymringer.

Mangelfull søvn kan ha betydelige konsekvenser for kvaliteten av helsetjenester og for ansattes egen helse. Pasienters arbeidstidsordninger og søvnutfordringer kan ha betydning for deres helse.

Søvn er viktig for restitusjon – og for å mestre utfordringer som vedvarer over tid.

Epidemiologisk forskning om konsekvenser av søvnmangel og arbeidstider har store begrensninger

RYTME – OG BEHOV. Alle celler i nervesystemet og kroppen har innebygde klokker som styres av klokkegener. Naturen har altså evolusjonert seg frem til at det er nødvendig å følge og tilpasse seg skiftene mellom dag og natt. Denne døgnrytmen kalles circadian rytme fra ordene «circa» (omtrent) og «dies» (dag). De fleste har en døgnrytme som er noen få minutter lenger enn 24 timer; kvinner gjerne litt kortere enn menn. Rytmen resettes hver morgen med dagslys, aktivitet, matinntak og høyere temperatur. Og om natten tilbringer vi mye tid i tilstanden som vi kaller søvn.

Tendensen for søvn øker også med varighet i våken tilstand, vi blir trette etter å ha vært våkne lenge, og tretthet øker sannsynligheten for søvn. Oppsummert kan man konstatere at sannsynlighet for søvn bestemmes av

  • interne circadiane rytmer og
  • homeostatisk søvnbehov, som er funksjon av tiden man er våken.

FORMÅLET MED SØVN. Denne beskrivelsen av når søvn forekommer, er enkel å forstå. Langt verre er det å forstå hva som faktisk er vitsen med søvn. Hvorfor sover vi om natten eller når vi har vært våkne lenge? Hva er vitsen med søvn – hva gjør søvn med oss? Her kommer teoriene om formålet med søvn.

Med begrenset nattsyn er det store begrensninger i hva man kan utrette om natten. Søvn holder en i ro og reduserer risiko for å bli oppdaget av rovdyr. I Norge i 2021 er vel ikke dette så viktig lenger. Søvn reduserer energibruk og –behov. Med begrenset nattsyn er det også hensiktsmessig å spare energi om natten. Søvn senker kroppstemperaturen og aktivitetsnivået og sparer dermed energi. Men denne funksjonen kan ikke forklare hvorfor evnen til å reagere raskt på ytre stimuli hemmes under søvn.

YTEEVNE. Søvn kan ha som formål å gjenopprette nedsatt yteevne etter langvarig våkenhet. Langvarig våkenhet og søvnproblemer nedsetter en rekke aspekter av yteevne. Årvåkenheten nedsettes. Evne til å dele oppmerksomheten mellom flere oppgaver – multitasking – reduseres. Når man er våken over tid, øker nivåer av en rekke signalmolekyler i områder av hjernen som bidrar i reguleringen av våkenhet og søvn (Adenosin, Prostaglandin D2, og cytokinene Interleukin-1, og Tumor nekrose faktor-alfa). En teori er at opphoping av adenosin i den basale forhjernen hemmer våkenhet og dermed bidrar til søvn. Søvn gjenoppretter årvåkenhet og mange aspekter av kognitiv yteevne.

Søvn kan ha som formål å understøtte immunfunksjoner. Søvnmangel over tid er forbundet med lavere nivå av enkelte indikatorer på immunfunksjoner. Og som nevnt; nivåer av enkelte cytokiner i hjernen øker etter langvarig våkenhet. Et indirekte argument for denne forklaringen er at interleukiner som stimulerer søvn, eksempelvis Interleukin-1-familien, er en av kroppens responser under mange infeksjoner. Det er antakelig lurt å redusere aktivitetsvivået under infeksjoner. Men denne funksjonen eller mekanismen kan ikke forklare hvorfor bevisstheten nedsettes under søvn.

ENERGILAGRE. Søvn kan ha som formål å gjenopprette energilagre i hjernen. Hjernens glukoseforbruk senkes under søvn, og det er mulig at hjernen bygger opp glykogen under søvn.

Søvn kan ha som formål å fjerne væske og «avfallsstoffer» fra hjernen. Det glymfatiske system er et avfallshåndteringssystem i hjernen. Rundt arteriolene som forsyner hjernen med blod, er et nettverk av astroglia-celler med aquaporin-4 vannkanaler, som transporterer væske og små molekyler til hjernevevet. Den intercellulære væske sirkulerer mellom cellene og dreneres sammen med avfallsstoffer til rom rundt de små venolene, inn i lymfeårene og videre til blodet.

Det er holdepunkter for at det glymfatiske system aktiveres under søvn, og at søvn er nødvendig for at hjernen skal kvitte seg med avfallsstoffer. En hypotese hevder at nedsatt søvn har betydning for utviklingen av Alzheimers demens på grunn av nedsatt glymfatisk funksjon.

IMPULSOVERFØRING? Søvn kan ha som formål å bidra til læring ved å regulere forbindelser mellom nevronene i nervesystemet. Søvn kan forsterke synaptisk styrke med dannelse av dendrittiske spinae, som gjør impulsoverføringen mer effektiv i synapser som er aktive. Men søvn kan også aktivere mekanismer som fjerner overflødige synapser som kan forstyrre læring. På denne måten forestiller man seg at søvnen styrker læring ved å styrke forbindelser som styrer det som læres, mens forbindelser som forstyrrer og skaper støy, fjernes.

Det har vært macho og status å kunne «klare seg» med lite søvn. Det er vel menneskelig å bagatellisere egen nedsatt funksjonsevne. Dessuten har epidemiologisk forskning om konsekvenser av søvnmangel og arbeidstider store begrensninger.

MANGELFULL FORSKNING. Til nå har svært få studier registrert faktisk arbeidstid. Man har bare sammenlignet «skiftarbeid» med «dagarbeid», så antallet kvelds- eller nattskift, skiftlenge og eksponeringer under arbeidet er ukjent. Det er svært få studier med pålitelige målinger av søvn.

Også utfallsmålinger har vært mangelfulle. I helsevesenet har man registrert arbeidsulykker som nålestikk, men det finnes lite data om pasienters behandlingsforløp.

Når man forstår hva søvnen gjør, burde det være åpenbart at tilstrekkelig søvn er nødvendig for funksjonsevne på kort og lang sikt – og for helsa.

 

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 05-utgaven

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!