Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

GJENNOMGIKK STUDIER: Leif Roland Kørner, som i dag er LIS1 ved Stavanger universitetssjukehus, gjorde som medisinstudent en gjennomgang av studier som har undersøkt effekt av metylfenidat mot depresjon hos palliative pasienter. 

Foto: Johannes Vederhus

Lette etter bevis for at ADHD-medisin virker mot depresjon hos døende pasienter

Metylfenidat er blant legemidlene som prøves ut på palliative pasienter som sliter med depresjon. Leif Roland Kørner har gjennomgått studier for å forsøke å finne evidens for at ADHD-medisinen faktisk lindrer depresjon i livets siste fase.

Publisert: 2021-03-05 — 08.59

Depresjon er en hyppig forekommende tilstand hos pasienter i palliativ sykdomsfase, men vanlige antidepressive medisiner bruker som regel flere uker for å oppnå effekt.

Tid som pasienter i en palliativ fase ikke har.

Leger innen palliasjon, både nasjonalt og internasjonalt, har prøvd ut ADHD-medisinen mot depresjon til noen pasienter:

– Det er publisert en del kasuistikker og åpne ukontrollerte studier fra 80- og 90-tallet med lovende resultater. I tillegg finnes det en del engelskspråklig litteratur som trekker frem metylfenidat som et alternativ til vanlige antidepressiva i bestemte sammenhenger, sier Kørner.

Likevel; det er ikke publisert noen systematisk oversikt om effekten av metylfenidat ved behandling av depresjon hos pasienter i palliativ sykdomsfase.

Gransket studier
Kørner, som i dag er LIS1 ved Stavanger universitetssjukehus, gjorde som medisinstudent en systematisk litteraturoversikt med søk i databasene PubMed og Embase ved å kombinere søkeord som representerer metylfenidat, depresjon og palliasjon. Både kontrollerte og ukontrollerte studier ble inkludert.

Torsdag presenterte han sine funn på Landskonferansen i palliasjon 2021.

Gjennomgangen viser ikke at man ikke skal bruke metylfenidat til palliative pasienter.
Leif Roland Kørner, LIS1, Stavanger universitetssjukehus

– Gjennomgangen viser ikke at man ikke skal bruke metylfenidat til palliative pasienter. Men studiene som er publisert hittil gir ikke grunnlag for å hevde at metylfenidat har en sikker en antidepressiv effekt hos pasienter i palliativ sykdomsfase, sier Kørner til Dagens Medisin.

– Selv om ukontrollerte studier har vist positive tendenser, har randomiserte og nyere studier som sammenlikner metylfenidat med placebo, gitt blandede resultater, legger han til.

Etisk minefelt
Å skulle forske på pasienter som er i en sårbar siste fase av livet er ikke enkelt.

– De studiene vi fant, er gode eksempler på det. Det er utfordrende å rekruttere deltakere fra denne pasientgruppen. Det er også stor fare for at pasientene ikke får fullført forsøket. Studiene vi så på rapporterte om akkurat dette og skriver at det var vanskeligere enn de så for seg.

– Mange av studiene oppnådde heller ikke målet de hadde satt seg for antallet deltakere, noe som gjør studien mindre robust. 

– Det er også etiske betenkeligheter med å gjøre forsøk på mennesker som er i en sårbar siste fase av livet. En av studiene ble midlertidig stanset av en etisk komité på grunn av dette. Dette viser utfordringene med å utføre studier på denne pasientgruppen.

Off-lable
Leif Roland Kørner understreker at han ikke har noen klinisk erfaring med bruk av metylfenidat til palliative pasienter.

– Men jeg vet at det brukes off-lable på palliative enheter i Helse Vest. Dessverre utenfor studiesammenheng.

Foruten Leif Roland Kørner, har Dagny Faksvåg Haugen, Katrin Sigurdardottir og Jan Henrik Rossland bidratt til gjennomgangen "Effekten av metylfenidat ved behandling av depresjon hos pasienter i palliativ sykdomsfase".

Delte ut to priser

Landskonferansen i palliasjon delte også ut to posterpriser blant de totalt 30 innsendte abstracts.

Prisen, som er på 2500 kroner, ble delt ut av Aasta Bye, som leder den vitenskapelige komitéen i Regional kompetansetjeneste for lindrende behandling i Helse Sør-Øst.

Nina Elisabeth Hjorth, Det medisinske fakultet, UiB og Palliativt team, Haukeland universitetssjukehus. 

Foto: skjermbilde

Den ene av de to prisene gikk til forsker Nina Elisabeth Hjorth ved Universitetet i Bergen (UiB). Hun og kolleger har undersøkt om det å ha blitt invitert til en forhåndsomtale innvirket på de etterlattes opplevelse av smerte. Studien ble gjort blant pårørende i rekruttert fra sju sykehus i Norge og tre i Argentina.

«Pårørende invitert til forhåndssamtale ga en mer positiv vurdering av behandling, pleie og omsorg i terminalfasen. Til tross for ulik kultur og helsevesen var tendensen den samme i begge land. informasjon, samvalg, emosjonell og åndelig støtte og helhetsinntrykk», konkluderes det i studien.

Den andre prisen gikk til NTNU-forsker Hilde Krogstad, som sammen med kolleger har sett på faktorer assosiert med symptomenes innvirkning på funksjonsnivå. De vanligste symptomene var fatigue (59,7 prosent), døsighet (56,2 prosent) og smerte (56,1 prosent).

Krogstad oppsummerer funnene slik: «Studien presenterer de første norske referanseverdiene for MDASI. Komorbiditet, høyere nivå av depresjonssymptomer og lavere utdanning var signifikant assosiert med høyere MDASI sum skåre».

Abstractene kan leses her

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Egild Thorsen 05.03.2021 13.07.39

    Ansatt

    Kva med Cbd,eller cannabidiol.? Har veldig god effekt på meg med adhd.

Nyheter fra startsiden

OMRÅDEGJENNOMGANG AV LEGEMIDLER PÅ BLÅRESEPT

DM Arena The Way Out Of The Pandemic

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!