Følger opp fedmepasienter via app

Maria Arlén Larsen er lege og har gjennom sitt arbeid og doktorgrad hatt overvekt, vektreduksjon, og livsstilssykdommer som sitt spesialfelt. Det digitale verktøyet Larsen og Øverlien Magi har utviklet heter Lifeness og kalles en skybasert medisinsk plattform.

For pasienter er det en app som lastes ned på telefonen. I appen logger dem blant annet vekt, aktivitet og humør. For behandlere er det en web-basert plattform hvor de kan se hva pasienter logger. Det er også mulig å kommunisere gjennom verktøyet.

– Lifeness gjør at helsepersonell på en effektiv måte kan følge opp pasienter i hele behandlingsforløpet, ikke bare når pasienten kommer til klinikk. Når det gjelder oppfølgingsløpet i behandling av overvekt, er pasienten hjemme mer enn 95 prosent av tiden, og mindre enn fem prosent sammen med helsepersonell, i de mest intensive behandlingsforløpene, sier Larsen.

– Føler seg sett

Ved Skibotn helse og rehabilitering bruker man verktøyet til å følge opp behandling av overvektige pasienter.

Lise Elverum er sykepleier i psykisk helsearbeid ved Skibotn helse og rehabilitering sier det er et nyttig verktøy i perioden pasienter er hjemme.

– Jeg synes det er enkelt. Det er enkelt å få oversikt over pasienter i det vi kaller hjemme-perioden. En slik periode varer gjerne i flere måneder, og da er flott med et verktøy som gir en oversikt på hva pasientene logger. Jeg opplever også at pasientene er flinkere til å logge i verktøyet enn hva som var tilfellet tidligere.

– Er det brukervennlig?

– Jeg opplever det. Når det gjelder pasientene, så er det noen som detter ut. Men det er kanskje ikke til å unngå at noen få gjør. I tillegg er det noen få som ikke ønsker å bruke Lifeness av ulike årsaker.

– Men gjennom verktøyet er det lettere å se hvem som detter ut eller som holder på å dette ut. Det gjør det mulig å ta en telefon for å høre hva som er utfordrende eller problemet, er det innlogging eller er det andre problemer som gjør at de ikke logger?

Elverum forteller gjennom varslinger på telefonen er det enklere for pasienter å se at behandler har tatt kontakt.

– De trenger ikke logge inn på egen side for å sjekke om de har fått melding fra oss. Vi opplever at pasientene føler seg mer sett, og det trenger ikke alltid være en lang melding fra oss.

– Det er både enklere og går kjappere for oss å svare pasienter nå.

– Regelmessig oppfølging viktig

I desember 2020 ble verktøyet kåret til «Årets sosiale entreprenør» av Ferd.

– Det finnes flere systemer for generell sikker kommunikasjon med pasienter. Men denne plattformen er spesifikt tilpasset pasienter med overvekt og pasienter som skal igjennom livsstilsendringer, sier Maria Arlén Larsen.

– Den snakker deres «språk», skal være støttende, øke grad av selvbestemmelse i behandlingen og direkte tilknyttet pasient.

Larsen sier verktøyet er utviklet med tanke på det som kan klassifiseres som et klassisk problem når det gjelder oppfølging av pasienter.

– Forskning har lenge vist viktigheten av regelmessig oppfølging, som suksessfaktor i behandling av overvekt for å få til varige endringer. Mange pasienter er motiverte i starten av en endringsprosess, men mister motivasjonen etter hvert. Dette påvirker tilbakefall, og gir manglende resultater på sikt.

– De føler seg alene og kan miste motet når de møter på utfordringene hjemme. Det er også en stor risiko for frafall i behandlingen. Uten systematisk og regelmessig oppfølging er det vanskelig for pasienter å holde motivasjonen oppe. I klinikken møter helsepersonell tidspress og manglende systemer for slik oppfølging. Dette er en av årsakene til at det er vanskelig å få til god og systematisk oppfølging i praksis, selv om vi vet at dette er en nøkkel for suksess, sier Larsen.

Så langt er verktøyet i bruk rundt om i landet av i overkant av 500 pasienter.

– Både leger, sykepleiere, ernæringsfysiologer og fysioterapeuter bruker appen sier Solvor Øverlien Magi.

– Hvilke tilbakemeldinger har dere fått?

– Tilbakemeldingene så langt er at behandlerne opplever å kunne gi mer effektiv behandling, med bedre bruk av ressurser. For å få til dette jobber vi hele tiden tett med de ulike målgruppene, i spesialist og primærhelsetjenesten, slik at det kan tilpasses best mulig, og ha best mulig effekt i ulike deler av behandlingskjeden, sier Øverlien Magi.

– Det er ressurskrevende med en slik tilnærming i utviklingen av teknologi, men vi er overbevist om at det er dette som vil gi de beste effektene for brukerne. Og det er det som er målet vårt, sier Øverlien Magi.

Skal ikke erstatte eksisterende behandling

–  En behandler i tverrfaglig team har kanskje hundre pasienter, mens en fastlege ofte over 1000 pasienter. Det blir fort uoversiktlig og krevende å gi systematisk og persontilpasset oppfølging til den enkelte pasient. Før hver konsultasjon eller oppfølging brukes det tid til forberedelser for helsepersonell og pasient. Verktøyet har tilrettelagt for at behandler raskt får oversikt, og at behandler og pasient er «på nett», sier Larsen.

– Dette gir mer persontilpasset behandling, samtidig som det sparer helsepersonell for tid og ressurser.

Larsen sier verktøyet ikke skal erstatte eksisterende behandling.

– Det er et behandlingsverktøy som gjør eksisterende behandling bedre gjennom varm teknologi- en utstrakt arm som gjør hverdagen lettere for helsepersonell og pasienter.

– Hva er kostnaden for å ta i bruk plattformen?

– Klinikker og kommuner betaler en årlig lisenskostnad. I forkant av bruk går vi gjerne igjennom for å finne ut hvilke besparelser man kan få ved å bruke plattformen, sier Øverlien Magi.

– God på helse- ikke teknikk

Skibotn helse og rehabilitering har vært deltagende i piloteringen av verktøyet.

– Hvorfor har dere tatt i bruk Lifeness?

– Vi har hatt behov for å finne en løsning for å bedre følge opp pasienter når de er hjemme. Vi har tidligere hatt vår egen løsning. Men vi er gode på helse, ikke teknikk. Derfor var det bedre å hente inn dette eksternt, sier direktør Stine Jakobsson Strømsø.

– Hvor mye har dere spart av tid eller midler ved å ta i bruk dette verktøyet?

– Vi har ikke gjort en økonomisk vurdering av det. Men ved å bruke verktøyet får vi fulgt pasientene bedre. I det store bildet vil den samfunnsmessige besparelsen være god. Hvis pasienter har et treårig forløp hos oss og vi ikke får til endring, da blir det samfunnsmessig dyrt

– Jeg skal ikke si at det som skjer her hos oss ikke er viktig, for det er det. Men det er hva pasientene gjør hjemme som er viktigst. For å få til en varig endring hos pasientene må vi også utnytte tiden de er hjemme, som tross alt er størstedelen av tiden.

– Kan være tidkrevende

– Hvordan synes dere har fungert å ta verktøyet i bruk?

– Fra mitt perspektiv har dette fungert godt. Det har også vært en fordel for oss å være med på piloteringen av tilbudet. Slik har vi kunnet være med på å påvirke verktøyet, sier Jakobsson Strømsø.

– Lise Elverum, er det noen utfordringer ved å bruke verktøyet?

– Plattformen kommuniserer ikke med elektronisk pasientjournal, så all informasjon må mates inn av oss. Det åpner for feil. Det hadde vært mindre tidkrevende og tryggere hvis den hadde vært koblet til EPJ.

– En annen utfordring kan være å formulere seg skriftlig. Det kan være tidkrevende. Man får ikke den umiddelbare responsen som man får ved ansikt til ansikt kommunikasjon, og mister mulighet til å eventuelt rette opp umiddelbart.

– Men jeg synes det er et ganske enkelt og godt verktøy. Her får jeg oversikt fortere, som gjør det enklere å se hvilke pasienter jeg trenger å ta en telefon til tidligere enn hva jeg gjorde før.

– Hvor mye tid bruker du på plattformen daglig?

– Omtrent en time. Det varierer veldig, og kommer an på logg og meldinger som kommer inn.

– Er det mer eller mindre enn tidligere?

– Det er mindre enn når man fulgte opp alle per telefon eller e-post.

– I tillegg kan vi avtale telefonsamtaler eller at de kommer på besøk for samtale. Lifeness er et veldig godt supplement, men menneskelig kontakt er fremdeles best.