Skammens hierarki

Kronikk: Marit Figenschou, statsviter, skribent og foredragsholder. Hun er revmatiker og bosatt i Oslo

STATEN HAR trådt til med 126 milliarder kroner i støtteordninger for å unngå inntektstap i husholdningene og bedrifter. Det handler om å redde liv. Blålyset vil stå på til pandemien er over, og godt er det. Men andre liv koster samfunnet mye mer.

Stortinget sørger samlet for støtteordninger og krisepakker i rekordfart for at næringsliv og befolkning skal holde seg flytende. Politikerne forsikrer at de vil gjøre alt de kan for at arbeidsplasser ikke går tapt – og milliardene utløses for å forhindre kollaps.

«USYNLIGE» SYKDOMMER. Dette er den største økonomiske krisen siden krigen. Reddes det som reddes kan. Folk kan dø. Handlekraften er upåklagelig og imponerende. Daglig oppdateres vi på antallet smittede, innlagte på sykehus og døde. Vi følger grafer mens milliardene renner ut. Smittsomme sykdommer koster, men de ikke-smittsomme sykdommene koster samfunnet uendelig mye mer.

Muskel- og skjeletthelse koster 255 milliarder kroner og psykisk helse koster 290 milliarder per år. Til sammen 545 milliarder. Disse to gruppene utgjør 63,5 prosent av alle mottakere av uføretrygd. Tallene stiger for unge under 40 år. Ingen blålys å se.

Et fellestegn for disse sykdommene er at de ofte ikke synes på folk. Popstjernen TIX har nylig fortalt sin historie om ensomhet og selvmordstanker. Selvmord kommer ofte «som lyn fra klar himmel». Innen muskel- og skjelettsykdommer er det utviklet medisiner som gjør at sykdommen er usynlig. Det er ikke behandlingen eller rehabiliteringen som koster, men livskvalitet, arbeidsevne og uførhet. 

Selv er jeg en del av statistikken: Jeg får medisiner og har ingenting å utsette på tjenesten. I tyve år har jeg undret meg over hvorfor ikke oppmerksomheten på disse sykdomsgruppene er større?

MED HJERTE FOR HJERTE. Hjerte- og karsykdommer hadde sin topp på 1970-tallet. I mange familier, inkludert min egen, var vi vitne til at unge, sterke og friske onkler – uten forvarsel – falt om i fiskebåten eller på stuegulvet. Dødeligheten for hjerte- og karsykdom har falt jevnt i perioden 1970–2019 og er redusert med hele 75 prosent siden toppåret 1971.

Forklaringen på nedgangen skyldes bevisstgjøring på livsstil, som for eksempel røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, overvekt og fysisk aktivitet. Vi våknet til ernæringsekspertene Kåre Norum og Ingrid Espelid Hovigs oppmuntringer om sunt matvett og matkultur. Vi stappa i oss nok en gulrot og avsluttet regnskapet i aftenbønnen med «fem om dagen».

Legemiddelindustrien klekket ut betablokker og blodtrykksmedisin for å hindre altfor tidlig død. Hjertespesialistene brettet opp ermene. Nå blokker de ut årer, utfører bypassoperasjoner og legger inn pacemaker i stort volum. I verste fall bytter de ut hjertet. Som om ikke det er nok, er transplantasjon fra gris under utredning. Hjertespesialistene er bare helt rå!

Dette viser at hvis man vil, så får man til. For ikke å glemme interesseorganisasjonen Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), som bygget eget sykehus på Gardermoen. Det er bare å ta av seg hatten for innsatsen.

SKAMMENS HIERARKI. Det knyttes prestisje og anseelse til ulike sykdommer. Professor Kristian Larsen laget i 2012 en modell med rangering av det medisinske hierarkiet. Her topper hjertesykdom, leukemi og skade på milten. På bunnen er  fibromyalgi, angstnevroser og skrumplever.

«Det er mindre respekt for sykdommer som vi mener folk kunne ha unngått hvis de hadde levd etter middelklassens forskrifter om kosthold, røyking, alkohol og trening. Det er noe annet hvis man plutselig blir rammet av hjerteproblemer eller kreft», mener Larsen.

Hvem som er den kuleste på venterommet, kan være så som så. Det koster flesk, uansett.

ALARM FOR MENTAL KAPITAL. Til nå er omtrent like mange døde av covid-19 som av selvmord. Tallene sier 650 selvmord og 623 covid-relaterte dødsfall.

Ifølge professor i psykologi, Arne Holte, opplevde hver fjortende nordmann i 2018 minst en episode med depresjon. «Landets mentale kapital, altså vår samlede evne til å regulere følelser, tenke fornuftig, styre vår atferd og etablere og opprettholde gode relasjoner til andre, er Norges viktigste ressurs. Har ikke befolkningen god psykisk helse, klarer vi ikke å utnytte landets øvrige ressurser optimalt, og både livskvalitet og økonomisk fremgang vil svekkes», skriver han i et fagessay i Tidsskrift for Norsk psykologforening.

FOREBYGGING. Holte påpeker også at behandling har liten effekt. Det har derimot forebygging, som å:

• redusere sosial ulikhet
• redusere arbeidsledighet
• øke utdanning
• redusere fattigdom
• satse på barn og familier
• øke inkludering, integrering og likestilling, og
• redusere vold og overgrep.

Mest effektivt er tiltak utenfor helsetjenesten – før vi blir syke.

KRONISK OVERLAST. Over én million mennesker har muskel- og skjelettplager. Hvorfor så mange blir syke, vet vi noe om.

Allmennlege og professor Anna Luise Kirkengen hevder at kronisk overlast fører til svekkelse av både immunsystemet, hormonsystemet og sentralnervesystemet. Overlasten forstyrrer søvn, tarmfunksjon og muskeltonus. Den gjør oss også mottakelig for infeksjoner og fører til betennelser i ulike vev og organer. Kirkengen henviser til den kjente Adverse Childhood Experience Study (ACE), som påviser at jo mer belastende barndomserfaringer, desto høyere blir antallet risikofaktorer for alvorlige helse- og livsproblemer i voksen alder.

Dette betyr at virkningene av en belastende oppvekst angår alle medisinske spesialiteter i somatikken og psykiatrien.

BYGG STERKE BARN! Muskel- og skjeletthelse – og psykisk helse – må bli en magnet for forskere og fagmiljøene. Økte ressurser og forskningsmidler må til for å identifisere årsaker og stoppe tilsiget til uførestatistikken.

Statsminister Erna Solberg (H) er opptatt av at velferdsmodellen skal videreføres og roper til kvinner: Fød flere barn! Men Erna, vi må først bygge sterke og trygge barn – for å få friske voksne. Barn som kan bli helsefagarbeidere, jobbe i butikk og bidra sosialt. Barn som kan føde nye friske barn.

Erna, vend deg mot forskningsmiljøene og fagfolkene. Gi dem ressurser! Vi har klart det før: Trafikkofre er redusert til et minimum, hjerte- og karsatsingen har vist eventyrlige resultater, koronapandemien likeså.

Vi har penger – og vi evner når vi må. Og dette blir en god investering.

Interessekonflikter: Marit Figenschou har forfattet bøkene «Til Sydpolen. Ingen bragd». Og «Omstart – forsoning og frigjøring» Hun blogger på eget nettsted, www.heltsykt.no