Hva lærer vi av pandemien?

KOMMUNEHELSE-KOMMENTAREN: Robert Steen (Ap), byråd for helse, eldre og innbyggertjenester i Oslo kommune

I 2011 VAR statsminister Jens Stoltenberg invitert til World Economic Forums toppmøte i Davos. Man hadde erkjent at verdensøkonomien ikke ville tåle en ny krise lik finanskrisen i 2008, og de nordiske statslederne var invitert for å forklare hvorfor Norden hadde klart seg bedre gjennom den økonomiske krisen enn resten av verden.

Denne anerkjennelsen av vår samfunnsmodell kom fordi vi hadde klart, bedre enn mange andre land, å kombinere rettferdig fordeling med effektiv økonomi. Lenge trodde man at det var en motsetning mellom de to, men gjennom finanskrisen viste Norge og Norden at dette ikke stemmer.

HÅNDTERINGEN. Jeg tror allerede nå at når verden skal evaluere hvordan vi klarte oss gjennom koronapandemien, vil dette mønsteret gjenta seg. De samfunnene som har brede og sterke fellesskap, preget av stor tillit bygget gjennom gjensidig respekt, små forskjeller og rettferdig fordeling – det er også de samfunnene jeg tror vil vise seg å håndtere både de folkehelsemessige og økonomiske sidene ved pandemien best.

Også internt i Norge tror jeg vi vil se noen tendenser når vi skal evaluere hva som fungerte, hva som ikke fungerte – og hvorfor. Etter elleve måneder med pandemi har vi gjort oss mange erfaringer.

OMSTILLINGEN. Oppgavefordelingen har vært utfordrende, men ganske klar. Staten har hatt ansvar for blant annet smittevernutstyr, smittestopp-app, tilgang på vaksiner, spesialisthelsetjeneste, grensekontroll og gensekvensering.

Kommunene har hatt ansvar for primærhelsetjenesten, test- og smittesporing (TISK), vaksinering og praktisk håndtering av balansen mellom tøffe tiltak over tid og menneskelige hensyn. I Oslo, som i lang tid var pandemiens episenter, var dette særlig krevende. Vi har registrert over 17.000 smittetilfeller i byen vår, og det har utfordret tjenestene våre på helt nye måter.

Noe av det som har slått meg når vi ser på Oslo, er hvor raskt vi har omstilt oss. Vi har hatt noen viktige forutsetninger på plass. Vi har bygget en kommune som legger vekt på å være nær innbyggerne og medarbeiderne – og bruke deres erfaringer aktivt. Den tette dialogen vi har hatt med dem som jobber i de ulike tjenestene, og som først kjenner utfordringene på kroppen, har vært avgjørende.

KOMPETANSEBYGGINGEN. Mange medarbeidere har trådt til og tatt fatt på nye oppgaver under pandemien. Det har bidratt til at vi også så langt har klart å håndtere de kritiske oppgavene såpass godt. Vi fikk kjapt på plass testkapasitet, og vi har gjennomført rundt 400.000 tester så langt. Vi har også stadig prøvd ut og utviklet nye måter å løse oppgavene på: Vi har etablert feberpoliklinikker, drop in-teststasjoner og mobile testenheter, for å nevne noe. Vi har satt 25.000 vaksiner, og kan klare 110.000 per uke dersom staten vil.

Dette har vi fått til fordi vi har satset på å bygge kompetanse internt til å etablere nye løsninger.

TILLITEN. Jeg tror noe av grunnen til at vi har fått dette til, er den tilliten vi har bygget i kommunen som organisasjon – en gjensidig tillit mellom medarbeidere og ledere og til at vi i fellesskap har evnet å diskutere det som har vært nødvendig å diskutere, beslutte det som har vært nødvendig å bestemme, og gjennomføre det som har vært nødvendig å gjøre. Vi har også vært opptatt av å gi medarbeidere og ledere alburom, slik at de er i stand til å trå til og løse de utfordringene de møter i hverdagen, i fellesskap.

I Oslo tror vi på en sterk offentlig sektor. Det å sikre at vi har tilstrekkelig ressurser og kompetanse i kommunen, og at vi prioriterer midler til innovasjon og tjenesteutvikling, er viktig i vårt daglige arbeid, men avgjørende i møte med kriser. En sterk offentlig sektor har vist seg å være viktig, både gjennom å ha kapasitet til å håndtere pandemien, men også fordi det bidrar til utjevning av forskjeller og har høy tillit.

STYRINGSGREPENE. Jeg tror pandemien har vist noe av risikoen vi tar når vi bruker styringsgrep som ostehøvelkutt og ABE-reformer. Faren med slike grep er at vi risikerer å stå dårlig rustet når vi møter nye utfordringer.

Nærhet til innbyggerne og tjenestene, tillitsbasert styring og ledelse – og et valg om å prioritere ressurser og kompetanse til offentlige tjenester – har vært kritisk for Oslo i møte med pandemien. Med dette bygger vi videre på det som har vært grunnlaget for suksessen til den nordiske modellen. Med små forskjeller, økonomisk vekst og høy tillit.

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 04-utgaven