Derfor bereder de grunnen for å legge om vaksinestrategien

– Vi har sagt at vi er enige i FHI sin anbefaling om at en beskjeden geografisk skjevfordeling kan være riktig nå, og nå har de fått fullmakt til å jobbe videre med det, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie til Dagens Medisin.

Tirsdag holdt han pressekonferanse sammen med direktør Camilla Stoltenberg ved Folkehelseinstituttet (FHI). Budskapet var at det nå åpnes for å fordele flere vaksinedoser til områder med vedvarende høy smitte, i tråd med anbefalingen FHI har gitt.

– Diskusjonen om fordeling av vaksinene har gått over tid. Hvorfor kommer beslutningen nå?

– Det er fordi det er nå vi har fått den faglige anbefalingen, og fordi det er nå vi er ferdige med å vaksinere de mest sårbare, blant annet dem som bor på sykehjem.

– Dere kunne bedt om en vurdering tidligere?

– Ja, men da ville vi sannsynligvis fått et annet svar. FHI har hele veien ment at det var riktig å ha en vurdering basert på alderssammensetning frem til en har vaksinert dem som er mest risikoutsatt. Så har de ment at det var riktig å gjøre en ny vurdering når vi nærmet oss det tidspunktet – og det tidspunktet nærmer vi oss nå.

Mange vaksinerte og bekymring for smitte

FHI-direktør Stoltenberg bekrefter at status for vaksinering har vært avgjørende for at det kommer en ny vurdering av vaksinestrategien nå.

– Nå begynner vi å nærme oss et tidspunkt hvor veldig mange av dem med risikofaktorer og høyest alder er vaksinert. Vi er ikke ferdige, men vi nærmer oss, sier hun.

Det andre elementet som har gjort at FHI vil legge om, er den konkrete smittesituasjonen:

– Det er bekymringen for om vi nå får nye bølger, særlig i områdene hvor det har vært vanskelig å få smitten godt nok ned.

Grunnen til at de nå anbefaler geografisk skjevfordeling er kunnskap om smittepress:

– Vi anbefaler skjevfordeling fordi det er mulig å identifisere bydeler og byer i Norge som har hatt vedvarende høyt smittepress over lang tid. Der ser vi at det er en forholdsvis yngre befolkning som har hatt en større sykdomsbyrde. Det betyr at det kan for eksempel kan være risikofaktorer, risikogrupper, i den befolkningen som er mer utsatt – selv om de er noe yngre og uten at vi for eksempel vet om at de har de spesifikke diagnosene som det er snakk om, sier Stoltenberg.

– Dersom disse får et noe raskere vaksinetempo, så kan man også forebygge en del dødsfall og sykehusinnleggelser.

– Hvorfor har dere valgt å peke på spesifikke bydeler innad i kommuner?

– Oslo er som mange kommuner, både i antall folk og i variasjon, og det har vært veldig stor forskjell i smittetrykk over tid.

Først aktuelt om to uker

Helse- og omsorgsminister Bent Høie sa på pressekonferansen at han forventet at en endring i fordelingsnøkkelen for vaksiner «kan skje i løpet av kort tid».

Men det kan ikke skje før tidligst om to uker, mener han.

– De neste to ukene vil vaksinene som kommer til Norge gå til planlagt vaksinering med dose to av dem som allerede har fått første dose. Det er konsekvensen av at vi bygget ned beredskapslageret og fikk vaksinert betydelig flere, sier Høie.

– Det tidligste tidspunktet dette kan iverksettes er om to uker. Men det er noen uavklarte spørsmål som FHI har behov for å jobbe videre med og det har de allerede fått i oppdrag å gjøre.

– Hvorfor er det viktig for deg å si at du forventer at det skjer raskt?

– Det er fordi jeg oppfatter at vi er i den fasen hvor det kan gjøres. FHI har fullmakt til å gjøre den type beslutninger og jeg mener det ikke er noen vesentlige grunner til å vente med å gjøre den type endring.

– Må sees i sammenheng

Camilla Stoltenberg vil ikke tidfeste hvor snart fordelingsnøkkelen kan endres, men sier «i løpet av få uker».

Hun sier at avgjørelsen avhenger av to ting:

– Vi må bestemme hvordan vi synes at fordelingsnøkkelen skal være fremover. Det tar ikke lang tid, men det skal gjøres. Og vi må sette det i sammenheng med strategien som skal være ferdig senest 16. mars, sier direktøren.

– Vi prøver nok å beslutte det tidligere, men vi vil nok skjele litt til den helhetlige strategien.

Dette skyldes at en del kommuner vil få en mindre andel vaksiner ved en omlegging hvor det ikke fordeles etter alder, som i dag.

– Det vil det være lettere å gjøre hvis vi samtidig går inn for både å være mer liberale med doseringsintervallet, men spesielt hvis vi anbefaler AstraZeneca-vaksinen også for dem over 65 år. Da vil det ikke være så store kostnader ved endringen. Vi prøver å få til en best mulig balanse, sier Stoltenberg.

Har ikke sett spesielt på helsepersonell

– Vil dette få følger for vaksineringen av helsepersonell?

– Det har vi ikke sett spesifikt på, men vi vil fortsette å vaksinere helsepersonell parallelt med andre. Foreløpig er jo helsepersonell prioritert veldig opp, fordi det er helsepersonell som vaksineres med AstraZeneca-vaksinene vi har fått så langt.

– Betyr det at helsepersonell vil prioriteres ned hvis det åpnes for at AstraZeneca-vaksinen også skal gå til andre grupper?

– Det har jeg ikke noe grunnlag for å svare på foreløpig. Men helsepersonell vil være høyt prioritert inntil alle som bør vaksineres i den gruppen er vaksinert.

Bekymret for en tredje bølge

Helse- og omsorgsminister Bent Høie trakk blant annet frem en økning i sykehusinnleggelser på Akershus universitetssykehus, under pressekonferansen tirsdag.

Han viste til at de økte smittetallene i Norge kan være begynnelsen på en tredje smittebølge hvor den muterte og mer smittsomme virusvarianten kan komme til å dominere.

Høie viste til at Ahus har hatt en tredobling i antall koronapasienter på to uker.

– Vi har fått informasjon, ikke minst fra Danmark, som kan tyde på at den mer smittsomme varianten også fører til økt risiko for sykehusinnleggelser. I den sammenheng er jeg litt bekymret for at det er det vi også ser i Norge når sykehuset som dekker området hvor den mest smittsomme varianten er dominerende allerede, har hatt en økning i sykehusinnleggelser.

– Hvordan ser du på situasjonen i helsetjenesten i stort?

– Vi har kapasitet, men folk er veldig slitne. Det er krevende å jobbe med smittevernrutinene og usikkerheten om at noe kan skje. Derfor er jeg veldig opptatt av at vi skal komme godt ut av de neste månedene, for da mener jeg vi sannsynligvis er i en situasjon hvor vi kan senke skuldrene.

Avgjørelsen om å åpne for geografisk skjevfordeling, tror Høie vil medføre delte reaksjoner.

– Noen kommer til å bli fornøyd og noen kommer til å være misfornøyde. Sånn var det da vi fordelte vaksinene på den andre måten, og sånn kommer det til å være uansett hvordan vi fordeler vaksinene. Folk vil ikke være fornøyde før alle som ønsker å bli vaksinert er ferdigvaksinert, og det håper jeg ikke er veldig lenge til.