Den politiske «uenigheten»

Kronikk: Lars Øivind Krafft Sande, spesialist i indremedisin og hjertesykdommer ved Moloklinikken, Fornebu

ARBEIDERPARTIET ønsker avvikling av fritt behandlingsvalg (FBV) og gå tilbake til fritt sykehusvalg, med åpning også for private aktører. I et ordskifte mellom Jonas Gahr Støre (Ap) og statsminister Erna Solberg (H) om det norske helsetilbudet, skrev partileder Gahr Støre, i en kronikk i Dagens Næringsliv, før jul om private aktørers bidrag til utredning og behandling av pasienter utenfor sykehus.

KAPASITETEN. I 2019 ble det brukt 287,9 millioner kroner til utredning av pasienter via fritt behandlingsvalg (FBV). 21 prosent av denne potten ble brukt på somatisk (alt utenom psykiatri og rus) utredning og behandling. Disse pasientene utgjorde totalt 95 prosent av alle som benyttet seg av FBV ordningen.

Det ble utbetalt i underkant av 5000 kroner per pasientforløp for disse pasientene: En lav kostnad, om pasienten som konsekvens av rask og riktig behandling, kunne redde livet eller igjen bli arbeidsfør etter sykmelding. Pasienter som var til utredning for hjerte- og kar samt mage-/tarmsykdom utgjorde cirka 80–85 prosent av alle pasienter innen somatisk utredning via FBV.

Kapasiteten i de offentlige poliklinikkene er sprengt.

ALLE HATTENE. Slik jeg kjenner mine kolleger på sykehuset, er det langt ifra noen uvilje til å gjøre poliklinikkene mer effektive. Men med flere viktige funksjoner å fylle, som drift av sengepost, operasjoner og intensiv behandling av kritisk syke pasienter, må man ha mange hatter på samtidig.

Når man har disse hattene på til enhver tid, er det ikke gitt at alle passer like godt på hodet – og de står i beste fall ustøtt på toppen av en av de andre hattene.

Å låne ut en av disse hattene til en privat aktør som kan skreddersy et dedikert utredningsløp for pasienten, bør derfor være en gunstig løsning.

SPESIALISTENE. Så langt er egentlig Jonas og Erna helt på linje: Valgfrihet – og pasienten i fokus. Det fremstår for meg ikke åpenbart i hvilken form dette vil fungere best.

FBV, som jeg kjenner best innenfor utredning av hjerte- og karsykdommer, fungerer meget bra. Om man skal gjøre slik utredning via FBV, pakkeforløp, anbudsrunder eller andre typer «avtaler mellom offentlige sykehus og private aktører», spiller egentlig mindre rolle.

Arbeiderpartiet bekymrer seg for at dagens FBV-ordning trekker spesialister ut av offentlige sykehus. Men enten om pasientene utredes utenfor sykehus med dagens ordning eller under en ordning med Gahr Støres signatur, vil det kreve spesialist som undersøker og behandler pasienten.

Argumentet til Ap om at FBV trekker spesialister ut av sykehuset, vil dermed gjelde uansett om man endrer navn på samarbeidet mellom offentlige sykehus og private tilbydere av helsetjenester.

REKRUTTERINGEN? Tilnærmet alle hjertespesialistene som tilbyr slik utredning via FBV i dag, har dette som et bierverv. Det vil si at de har full stilling ved et sykehus, men bruker deler av fritiden sin til å utrede pasienter via FBV.

Blir det enklere å se for seg at vinnere av Jonas Gahr Støres anbudsrunder etablerer seg ute i distriktene med et tilbud til pasientene? Hvor skal Gahr Støre i så fall rekruttere de nødvendige spesialistene fra, dersom de eksempelvis må reise ti mil fra sitt hovedarbeidssted etter ordinær arbeidstid for å jobbe ekstra?

Gahr Støre gjør et poeng av at 70 prosent av FBV-tilbudet finnes på Østlandet. Over 50 prosent av alle nordmenn bor på Østlandet. Ikke helt balansert med tanke på befolkningsmengden, men er dette langt nok unna til at opposisjonspartiene kan hevde at FBV ødelegger for helsetilbudet i distriktene?

KVALITETEN. Ap, sitert ved Ingvild Kjerkhol, har uttalt at det ikke finnes økonomi til et sykehus både i Molde og Kristiansund. Det har vært en partiuavhengig trend gjennom flere tiår der det lokale helsetilbudet bygges ned til fordel for stordriftsfordeler mer sentrale strøk.

Uten å gå for langt inn i den debatten, så finnes det vektige medisinske grunner til at sentralisering av helsetjenester, som gir økt pasientvolum med ledsagende gunstig erfaring til helsepersonellet, sannsynligvis vil være bra for kvaliteten i pasientbehandlingen.

Hvordan kan da opposisjonspartiene hevde at FBV ødelegger for helsetilbudet i distriktene?

ENIGHETEN. Både regjering og opposisjon gir uttrykk for å være mer uenige enn de faktisk er. Alle ønsker selvsagt at pasienten skal være i fokus og ideen om fritt behandlingsvalg eller offentlige helsetjenester på anbud innebærer begge bruk av private aktører.

En offentlig skittkasting og polarisering for å styre debatten inn i et passende ideologisk landskap, gir et forvrengt bilde av realitetene.

Av de 287,9 millioner kronene som i 2019 ble brukt til utredning og behandling av 15.769 pasienter via Fritt behandlingsvalg i 2019, ble 52 prosent brukt til tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB). Disse pasientene utgjorde kun tre prosent av det totale antallet pasienter som benyttet FBV.

24 prosent av midlene ble brukt til psykiatrisk utredning og behandling. Det totale antall pasienter her utgjorde 1,5 prosent.

ROM FOR TILPASSINGER? Kanskje ligger det et mulighetsrom i å se litt mer bak disse tallene. Kanskje er det måter å anvende midlene på som er bedre innenfor enkelte behandlingsforløp – uten at en hel ordning må skrotes?

Jeg savner politikere som på tvers av ideologisk bakgrunn evner å anerkjenne at deres forgjengere traff gode beslutninger og innførte gode tiltak. At man gjør tilpassinger til beste for alle – uavhengig av partipolitisk farge – når det er tid og handlingsrom for det, er selvsagt.

Da drar vi i samme retning. Med pasienten i fokus.

Oppgitt interessekonflikt: Artikkelforfatteren er kardiolog og jobber med utredning av hjertesykdommer under Fritt behandlingsvalg (FBV) ved Moloklinikken. Han har ingen partitilhørighet.

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 04-utgaven