Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

FATIGUE: Kjersti Nøkleby, fastlege og UiO-stipendiat tror en slags guideline-fatigue blant eldre fastleger kan forklare noen av funnene. At man etter mange år som fastlege tror mer på eget skjønn enn på retningslinjer. 

Foto: Lisbeth Nilsen/AMFF

Studie: Høy alder og lange lister kan gi dårlig diabetesoppfølging

Stipendiat og fastlege Kjersti Nøkleby har undersøkt norske fastlegers etterlevelse av seks prosedyrer for oppfølging av pasienter med type 2-diabetes.

– Jeg tror ikke noen vil synes resultatet er greit hos de legene med et lavt antall kontrollprosedyrer – så det er en gruppe fastleger som bør kontrollere diabetespasientene bedre, sier forskeren.

Publisert: 2021-02-23 — 14.00
LES OGSÅ
– Kan være mange forklaringer på variasjon

Kjersti Nøkleby er fastlege ved Østensjø legesenter i Oslo og stipendiat ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun har undersøkt fastlegers etterlevelse av seks prosedyrer for oppfølging av pasienter med type 2-diabetes – anbefalinger som inngår i nasjonale diabetesretningslinjer.

De seks prosedyrene er: Måling av HbA1c, blodtrykk og LDL-kolesterol samt undersøkelse av føtter, dokumentert øyekontroll og måling av albumin i urin.

Det skriver Forskningsnytt ved Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF).

Resultatene ble nylig publisert i Primary Care Diabetes. Studien inkluderer data fra 6.015 pasienter under 75 år med type 2-diabetes og uten kjent risiko for hjerte- og karsykdom. 275 fastleger ved 77 legekontor bidro i 2014 med journaldata.

Store variasjoner mellom legene
I snitt utførte fastlegene 63,4 prosent av de seks anbefalte prosedyrene hos pasientene sine. Legene ble delt inn i fem like store grupper ut ifra måloppnåelse.

I gruppen med dårligst etterlevelse ble 46 prosent av prosedyrene utført, mens 81 prosent av prosedyrene ble gjennomført for pasientene i den beste gruppen.

– Legen med aller færrest prosedyrer hadde bare utført åtte prosent av prosedyrene på pasientene. Den legen med best etterlevelse, hadde gjort hele 96 prosent av prosedyrene, forteller Nøkleby til Forskningsnytt.

Forbedringspotensial
Hun understreker derimot at et resultat opp mot 100 prosent er urealistisk å forvente.

I det store bildet, tror jeg ikke fastleger flest er dårlige til å følge opp diabetespasienter. Men det er et forbedringspotensial.
Kjersti Nøkleby, forsker og fastlege

– Dette er en pasientgruppe med stor variasjon i alvorlighetsgrad og andre sykdommer som kompliserer. Vi kan ikke forvente at fastlegene skal utføre alle seks prosedyrer for alle pasienter.

– I det store bildet, tror jeg ikke fastleger flest er dårlige til å følge opp diabetespasienter. Men det er et forbedringspotensial.

– Jeg tror ikke noen vil synes resultatet er greit hos de legene med et lavt antall kontrollprosedyrer – så det er en gruppe fastleger som bør kontrollere diabetespasientene bedre, mener Nøkleby.

Guideline-fatigue
De faktorene som sterkest bidro til dårlig etterlevelse av anbefalte prosedyrer, var alder over 60 år hos fastlegen og lang listelengde, definert som over 350 pasienter på listen per kliniske arbeidsdag.

– Flere andre studier har sett det samme, også for andre felt enn diabetes. Man tror kanskje det kan skyldes en slags guideline-fatigue – at de etter mange år som fastlege tror mer på eget skjønn enn på retningslinjer. Men det er ikke lett å vite hva som forklarer sammenhengen mellom høy fastlegealder og dårligere etterlevelse av retningslinjer. Dette har jo være anbefalinger siden 1990-tallet. Så blant de eldre legene hadde det vært interessant å gjøre en kvalitativ studie, svarer Nøkleby.

Studien gir heller ingen klare svar på hvorfor leger med lange lister i mindre grad utfører de seks prosedyrene.

Regionale forskjeller
Bruk av NOKLUS diabetesskjema var den faktoren som var sterkest forbundet med å utføre de seks prosedyrene. Og det var signifikant bedre resultater for fastleger i Nordland og i Rogaland.

– I disse regionene har det vært allmennpraktikere, som Tor Claudi og John Cooper, som har vært spesielt interessert i diabetes og som også har jobbet på sykehus.

– Fastlegene i Nordland og i Stavanger bruker skjemaet i langt større grad enn i andre regioner, og da blir jo resultatene bedre.

– Og at de regionale forskjellene er så store, tyder på at det er leger som har jobbet dedikert med diabetesoppfølging, som har promotert bruken av NOKLUS-skjemaet og som har kurset leger, sier Nøkleby.

Tross stor variasjon mellom legene, er norske fastleger stort sett på linje med kollegene i andre land, viser studien. Foreløpig vet man ikke om dårligere etterlevelse av retningslinjer for diabetesoppfølging får medisinske konsekvenser for pasientene.

Les hele saken fra Forskningsnytt her

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Fastlegeleder kritiserer departement-utspill

GAVEFORSTERKNINGSORDNINGEN AVVIKLET

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!