Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

ØKT RISIKO: Pasienter hvis diabetes ble regelmessig behandlet med insulin, hadde en 44 prosent økt risiko for død, sammenlignet med dem som ikke ble behandlet med insulin, ifølge studien. - Men det er ikke fordi insulinet er farlig, men fordi de har en mer alvorlig diabetes, sier Trond Geir Jenssen, overlege og professor ved OUS og UiO. 

Foto: Illustrasjonsfoto: Colorbox

Ny studie om covid-19 og diabetes: – Må ses på som et worst case-scenario

Nye resultater fra CORONADO-studien, som følger diabetespasienter som blir lagt inn på franske sykehus med covid-19, viser at 20 prosent av dem dør innen 28 dager etter innleggelse. 

– Men funnene er ikke overførbare til norske sykehus, sier ekspert.

Publisert: 2021-02-18 — 05.32

Studien, som er publisert i Diabetologia, tidsskriftet til European Association for the Study of Diabetes (EASD), er utført av professor Bertrand Cariou og professor Samy Hadjadj ved Universitetssykehuset Nantes og University of Nantes i Frankrike, med kolleger.

I mai 2020, med et mindre antall inkluderte pasienter, viste foreløpige resultater fra CORONADO-studien (Coronavirus SARS-CoV-2 og diabetesresultater), at 10 prosent av pasientene med diabetes og covid-19 døde innen syv dager etter innleggelse på sykehus. Allerede da pekte forskerne på risikofaktorer som høy alder, høy kroppsmasseindeks (KMI) og makro- og mikrovaskulære komplikasjoner.

To tredeler menn
Den oppdaterte analysen inkluderer 2796 pasienter fra 68 sentre over hele Frankrike og har en oppfølgingstid på opptil 28 dager.

To tredeler av pasientene var overvektige menn med en snittalder på 70 år. De aller fleste (88,2 prosent) inkludert i studien hadde type 2-diabetes. Innen 28 dager ble 1404 (50 prosent) av pasientene utskrevet fra sykehus med en median varighet på sykehusoppholdet på ni dager, mens 577 deltakere døde (21 prosent). Av de gjenværende var 12 prosent ennå på sykehus på dag 28, mens 17 prosent hadde blitt overført til andre fasiliteter enn det opprinnelige sykehuset.

Flere faktorer spiller inn
Studien avdekker at faktorer som yngre alder, rutinemessig diabetesbehandling med metformin og lengre symptomvarighet ved innleggelse, var forbundet med større sjanse for utskriving fra sykehus.

Tidligere mikrovaskulære komplikasjoner, rutinemessig antikoagulantbehandling (for å forhindre blodpropp), kortpustethet ved innleggelse, unormale nivåer av leverenzymer, høyere antall hvite blodlegemer og høyere nivåer av det systemiske inflammatoriske C-reaktive proteinet, var alle assosiert med en lavere sjanse for utskriving og høyere risiko for død.

Pasienter hvis diabetes ble regelmessig behandlet med insulin, hadde en 44 prosent økt risiko for død, sammenlignet med dem som ikke ble behandlet med insulin. Samtidig ser forskerne at deltakerne som brukte statiner for høyt kolesterol, hadde 42 prosent økt dødsrisiko. Forfatterne understreker imidlertid at det er vanskelig å trekke konklusjoner om hvovidt dette henger sammen med statinene, eller annen behandling, da dette er en observasjonsstudie.

Flere studier peker på samme risikoer
Dette er den siste av flere studier som har sett på hvordan covid-19 påvirker diabetespasienter.

Én svakhet er at denne ikke skiller mellom type 1 og type 2-diabetes. En annen begrensning er at det er statistiske observasjoner som legges til grunn.
Trond Geir Jenssen, overlege og professor

I en stor engelsk studie fra august, The Lancet Diabetes and Endocrinology, utført på bakgrunn av allmennlegedata fra 61,4 millioner briter, hvorav 2,8 av dem var diagnostisert med type 2-diabetes og 260.000 med type 1-diabetes.

23.698 covid-19-relaterte dødsfall på sykehus skjedde i studietiden. En tredel forekom hos personer med diabetes. Resultatene av denne landsomfattende analysen i England viser at type 1- og type 2-diabetes begge var uavhengig assosiert med en betydelig økt sjanse for død på sykehus med covid-19. Men relativ risiko for dødsfall var større ved type 1-diabetes enn ved type 2-diabetes. 

Også en skotsk studie fra desember 2020 viser at risiko for dødelig eller kritisk behandlingsforløp ved covid-19, var betydelig høyere hos dem med type 1- og type 2-diabetes sammenlignet med resten av populasjonen.

Kan ikke overføres til norske forhold
– Det er vanskelig å overføre denne typen studier til norske forhold, sier Trond Geir Jenssen, overlege ved Oslo universitetssykehus (OUS) og professor ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Datagrunnlaget stammer fra en tid der sykehusene i disse landene var overlesset av covid-19-pasienter og hadde intensivavdelinger «i knestående». Det har vi ikke hatt i Norge. Studier fra utlandet må derfor ses som et worst case-scenario, sier han videre.

WORST CASE: Trond Geir Jenssen, OUS-overlege og UiO-professor sier studier fra utlandet må ses som et worst case-scenario, fordi vi ikke har hatt det samme presset på helsetjenesten som eksempelvis Frankrike og England har opplevd. 

Foto: Vidar Sandnes

Ut over dette bekrefter den franske studien det tidligere studier har vist:

– Høy alder dominerer. I den engelske studien var det ingen under 50 år med type 1-diabetes som døde, og svært få med type 2-diabetes i samme aldersgruppe. De aller fleste dødsfall skjer hos dem over 60 år og denne trenden synes også i denne studien. 

– Én svakhet er at denne ikke skiller mellom type 1- og type 2-diabetes. En annen begrensning er at det er statistiske observasjoner som legges til grunn, og at man dermed ikke kan si noe om årsak og virkning, sier Jenssen.

Noen overraskelser
Studien har to endepunkter; antallet som er utskrevet innen 28 dager etter innleggelse og antallet som er døde før 28 dager etter innleggelse.

– Det er primært de yngre som ble utskrevet. Så er det noe forbausende at det ikke var assosiert med overvekt eller HbA1c-nivå. 

– Det er også litt påfallende at dem som brukte metformin så ut til å ha et mildere forløp. Det har vært diskutert om metformin kan ha en effekt mot covid-19 fordi den virker antiinflammatorisk. Det eksisterer allerede en hypotese rundt dette som man bør se nærmere på. Det samme gjelder DPP4-hemmere. Vi vet at spike-proteinet i SARS-CoV-2 viruset har en affinitet til det humane DPP4-proteinet, og DPP4-hemmere virker i likhet med metformin antiinflammatorisk. Den kliniske betydningen er imidlertid uavklart.

Blant dem som døde innen 28 dager etter innleggelse, virker stort sett de samme faktorene inn, bare omvendt:

– Utover høyere alder og sykelighet var det signifikant færre som brukte metformin. Her var det ingen assosiasjoner til DPP4-hemmere. Det var derimot en assosiasjon til at det gikk verre med dem som brukte statiner. Men det beskriver nok mer at i denne studien utgjorde statin-brukerne en populasjon med høyere sykelighet.

Ikke overrasket over insulinbruk og dødelighet
At det er funnet sammenheng mellom insulinbruk og dødelighet, er ikke overraskende, mener Jenssen:

– Personer som bruker insulin, kommer dårligere ut, ikke fordi at insulinet er farlig, men fordi de har en mer alvorlig diabetes. Dermed vil de som bruker mest insulin, nesten alltid komme dårligere ut i slike sammenhenger.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Fastlegeleder kritiserer departement-utspill

GAVEFORSTERKNINGSORDNINGEN AVVIKLET

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!