Tror ikke åndedrettsvern blir aktuelt i Norge

I en artikkel i British Medical Journal diskuteres det nå hvor effektive tøymunnbind er – sett i lys av at det sirkulerer flere muterte virusvarianter.

Artikkelen viser til at noen europeiske land har innført strengere tiltak, som likner dem man har ved norske sykehus som tar hensyn til luftsmitte. Fordi noen frykter at de nye virusvariantene kan smitte lettere innendørs.

Østerrike innførte i januar krav om åndedrettsvern av typen FFP2 på kollektivtransport og innendørs i butikker og offentlige bygg.

Kun uten ventil
Overlege og infeksjonsmedisiner Ernst Kristian Rødland i Folkehelseinstituttet, som blant annet jobber med norske råd for munnbindbruk, peker på at åndedrettsvern har noen utfordringer. 

– Munnbind av typen FFP2, FFP3 og KN95 er av en standard som gjør at brukeren blir beskyttet sier han. Men dersom disse åndedrettsvernene har ventil, så beskytter de ikke andre som er i nærheten.

Han forklarer at det også er en utfordring at åndedrettsvern krever tilpasning – og at dette er utfordrende om vanlige folk skal bruke de.

– Ikke alle ansiktsfasonger passer til disse åndedrettsvernene. Det er også spørsmål om hvor godt privatpersoner klarer å bruke dette.

Sannsynligvis ingen anbefaling
Rødland påpeker at det ikke vil bli aktuelt i Norge å anbefale bruk av åndedrettsvern som har høyere filtreringseffekt.

– Dette kommer sannsynligvis ikke til å bli aktuelt i Norge. Det er blant annet på grunn av dette med «fit-test». Det er også ganske ubehagelig å bruke. Arbeidstilsynet har blant annet en bestemmelse om at det ikke skal brukes mer enn i tre timer per dag, sier han.

Rødland peker på at diskusjonen om hvorvidt SARS-COV-2 smitter via såkalt luftsmitte, altså aerosoler, har vært diskutert siden starten av pandemien.

– Det er ikke noen ny kunnskap som fører til en «game-changer» her, sier han.  

Tettere er bedre
Han mener imidlertid at det kan være ting som tyder på at munnbind bør sitte tettere enn de medisinske munnbindene som leveres med strikk. Rødland viser til diskusjonen i USA om at man kan bruke tøymunnbind utenpå medisinske.

– Ved å få munnbindet til å sitte tettere kan man endre luftveisdynamikken. Det er ofte lekkasje på munnbind med strikk. Folk klager på hvorfor brillene dugger. Dette gjør de jo fordi munnbindet ikke sitter tett. Ved å sette på dobbelt med munnbind – så sitter det jo tettere. 

Nylig skrev blant annet Aftenposten skrevet at det kan bli aktuelt å anbefale dobbelt munnbind. 

Rødland sier at FHI trolig ikke vil anbefale dobbelt munnbind.

– Vi har påpekt at det er viktig at det sitter skikkelig. Dette kan man oppnå ved å bruke munnbind med snor som du knyter bak hodet, påpeker han.

Retningslinjer for helsepersonell
Rødland fremholder at Norge hele tiden har hatt retningslinjer om at alt helsepersonell som driver med prosedyrer som manipulerer luftveiene hos pasienter med mistenkt eller påvist covid-19, skal benytte åndedrettsvern av typen FFP3 og unntaksvis FFP2 ved mangelsituasjoner.

Infeksjonsmedisineren peker på at de nye virusmutasjonene har ført til diskusjon om alt helsepersonell bør bruke åndedrettsvern i kontakt med alle pasienter. 

– Nå er det slik at virustallene faller i Norge, selv med disse nye mutasjonene i omløp. Vi ser også at innleggelsene på sykehusene går ned. De nye mutasjonene smitter på samme måte, men det trengs kanskje mindre virus for å feste seg i epitelcellene luftveiene. Når smitteveien er den samme, så betyr det at tiltakene er de samme. Derfor er det slik at fortsatt vil anbefalingene være at medisinske munnbind er det gjeldende rådet, kombinert med visir, frakk og annet beskyttelsesutstyr.