Eggdonasjon må kompenseres

Kronikk: Hildegunn Stoum, gynekolog ved Spiren fertilitetsklinikk og leder av Norsk forening for assistert befruktning (Nofab)

EGGDONASJON BLE tillatt i Norge etter den nye Bioteknologiloven, som ble vedtatt i Stortinget 26. mai 2020.

Eggdonasjon skal være altruistisk, dette betyr at ønske om å donere egg ikke skal være økonomisk motivert, men forankret i et genuint ønske om å hjelpe kvinner som ikke har egne egg. Mangel på egg kan skyldes for tidlig overgangsalder, kreft eller andre sykdommer.

KOMPENSASJON. Menn som mangler sædceller, har i en årrekke hatt et tilbud om behandling her til lands, og menn som donerer sæd, mottar en kompensasjon.

Utgangspunktet for retningslinjene om kompensasjon, er forbudet mot kommersiell utnytting av menneskekroppen og dens deler, jamfør  Biomedisinkonvensjonen, EUs regelverk og Forskrift om håndtering av humane celler og vev § 14. Det fremgår her at kompensasjon for donasjonen skal være frivillig og vederlagsfri, og donor kan motta en kompensasjon som er begrenset til å godtgjøre utgifter og ulemper i forbindelse med donasjonen.

BELASTNING OG TIDSBRUK. Helsedirektoratet nedsatte med bakgrunn i dette en tverrfaglig arbeidsgruppe som besto av jurister, helseøkonomer og representanter fra fagmiljøet innen assistert befruktning, og gruppen utarbeidet en høringsuttalelse. I denne uttalelsen ble det foretatt en grundig gjennomgang av lovendringen, inkludert kompensasjon til kvinner som ønsker å donere egg.

I høringsutkastet foreslås en kompensasjon for donors belastning og tidsbruk som er knyttet opp til Grunnbeløpet (G) i folketrygden. Det er beregnet ti prosent av 1G, som i dag tilsvarer omtrent 10.000 kroner. Dette sikrer en kontinuerlig justering av kompensasjonsordningen uten behov for oppdatering av veiledere og retningslinjer. Beløpet gjenspeiler tidsbruken i forbindelse med eggdonasjon slik at eggdonor og arbeidsgiver ikke blir belastet. Det dreier seg altså ikke om en betaling, men en kompensasjon.

I tillegg dekkes utgifter til reise for at muligheten for å donere egg, skal være uavhengig av bosted.

EGEN GODKJENNING. I de fleste land i Europa har eggdonasjon vært tillatt i mange år. Erfaringer fra de nordiske landene viser at kvinner donerer egg med en tilsvarende kompensasjon som er foreslått i Norge, og på et altruistisk grunnlag. Kriteriene for å donere egg, er at kvinnen er frisk, hun skal være mellom 25-35 år, og hun skal vurderes individuelt med tanke på egnethet. Kvinnen skal være godt informert og innforstått med konsekvenser av donasjonen. Informasjon og kriterier til kvinner som ønsker å donere egg, vil innen kort tid bli publisert på helsenorge.no.

Det kreves egen godkjenning for å rekruttere eggdonorer for å kunne tilby eggdonasjon. Retningslinjene vil gjelde for alle de norske virksomhetene som nå er godkjent. Det er ikke anledning til å tilby høyere kompensasjon enn fastsatt. Nivået på kompensasjonen er ikke «tenk på et tall», men det foreligger grundige utredninger som ligger til grunn nettopp for å sikre at det ikke foreligger et økonomisk motiv for donasjonen.

RETTFERDIGHET ER BEST. Fagmiljøet innen assistert befruktning i Norge bevitner den pågående politiske debatten, som sår tvil om foreslåtte kompensasjonen til de kvinnene som ønsker å donere egg.

Det er viktig å sørge for et rettferdig behandlingstilbud både innen det offentlige og private helsevesenet. Dette sikres etter vår mening gjennom et grundig forarbeid i samarbeid med våre myndigheter. Vårt fagfelt er preget av tett samspill mellom medisin, jus, etikk og politikk. Felles mål bør være til det beste for hver enkelt pasient – og aller mest det fremtidige barnet sitt beste.

De kvinnene som ønsker å hjelpe med å donere egg, bør kompenseres i henhold til foreslåtte nivå.

Ingen oppgitte interessekonflikter