Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Gi gratis helsehjelp til papirløse gravide!

Gravide kvinner har rett til helsehjelp i forbindelse med svangerskap og fødsel. Kan de ikke betale for seg, skal helseforetaket dekke utgiftene. Det er ikke lov å spørre om betalingsevne før behandling gis.

Publisert: 2021-01-28 — 05.02

Nanna Voldner

Kronikk: Nanna Voldner, jordmor, Ph.D. og førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole, Oslo

DET ER EN kjensgjerning at kvinner i fødsel møter stengte dører i Norge. Til tross for Stortingets klare vilje og helseminister Bent Høies tydelige påbud hender det fortsatt at sykehusene spør om betalingsevne når papirløse kommer for å føde. Hvorfor får dette fortsette?

Regelverket er tydelig: Gravide kvinner som oppholder seg ulovlig i landet, har rett til helsehjelp, også når de ikke kan betale for seg. Likevel er det tilfeldig hvem som får hjelp – og hva slags hjelp de får. Dette må det rettes opp i.

Oppholdsstatus må ikke være det som bestemmer hvilket helsetilbud den enkelte skal få i Norge

URIMELIGE KRAV. I mitt pågående post.doc-prosjekt, finansiert av Norske kvinners sanitetsforening, har jeg ønsket å finne ut hva slags helsehjelp de papirløse gravide får, og hvordan det går med mødrene og barna i forbindelse med svangerskap og fødsel. Det var ikke oppløftende.

Papirløse gravide kvinner forteller at de har blitt avkrevd betaling på sykehuset, noen i forbindelse med konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten, og noen i forbindelse med fødsel.

  • En kvinne med en alvorlig underliggende sykdom som skulle føde et prematurt barn, hørte fødselshjelperne diskutere seg imellom om de skulle forløse henne med keisersnitt, eller om det ville bli for dyrt.
  • En annen kvinne forteller at hun har blitt oppringt av sykehuset i forkant av fødsel, der sykehuset har bedt om garanti for at hun kan betale for seg.

INNSTRAMMING. Disse fortellingene samsvarer ikke med helseministerens ord om hvordan det skal være. Det er ganske sannsynlig at kvinner som får regninger de ikke kan betale, kvier seg for å komme tilbake til spesialisthelsetjenesten.

I min forskning kommer det også frem at det ikke finnes retningslinjer for hvilke rettigheter som tilfaller papirløse gravide før fødsel.

  • Helsesykepleiere og jordmødre i svangerskapsomsorgen står uten kunnskap om hvilke rettigheter de gravide som møter dem har.
  • Jordmødre jeg har intervjuet, har fortalt at sykehusene de siste årene har strammet betydelig inn på tilbud og imøtekommelse til papirløse.

LOVBRUDD. Dette er brudd på norsk lov. Gravide kvinner har rett på helsehjelp i forbindelse med svangerskap og fødsel. Det er ikke gratis, men dersom de ikke kan betale for seg, skal helseforetaket dekke utgiftene, og det er ikke lov til å spørre om betalingsevne før behandling gis. Dette har også helseminister Bent Høie understreket. Men beskjeden har ikke nådd frem til dem som står i førstelinje.

Det går direkte ut over barna når papirløse gravide får dårligere svangerskapsomsorg. Forskning fra andre europeiske land har vist at papirløse migranter har flere komplikasjoner i forbindelse med svangerskap og fødsler enn kvinner som opprinnelig kommer fra landet. Det samme gjelder migranter med lovlig opphold. En ny norsk studie, utført av jordmor Eline Skirnisdotter Vik, har vist at kvinner med annen landbakgrunn kan ha økt risiko for ulike fødselskomplikasjoner, sammenlignet med norske kvinner. Det er ingen grunn til å tro at papirløse gravide utgjør noe unntak.

NØDVENDIG OPPFØLGING. Nyere forskning understreker svangerskapets betydning for god helse på kort og lang sikt for nyfødte barn. Vi vet at kvinner som er i risikogruppen, bør sikres tett oppfølging i svangerskapet. Mange barn av papirløse mødre kommer til å vokse opp i Norge. Flere har fedre med oppholdstillatelse i Norge, eller som er norske statsborgere.

Dessverre vet vi lite om hvordan det går med barna til de papirløse som fødes i Norge. Alle barn som fødes i Norge, har siden 1967 blitt registrert i Medisinsk fødselsregister. Men så lenge de ikke har en egen kategori for personer uten personnummer og uten betalingsevne, er det vanskelig å skille ut data.

Personlig henvendelse til de enkelte sykehus i og omkring Oslo har vist at det også der er vanskelig å spore de som ikke har betalingsevne. De må i så fall søkes opp manuelt. Det finnes, naturlig nok, heller ikke noen oversikt over om noen kvinner føder hjemme uten kvalifisert hjelp, og ingen vet i hvilken grad svangerskapsomsorgen fanger opp alle papirløse gravide.

FN-KRITIKK MOT NORGE. Norge ble senest i år kritisert av FN for ikke å tilby papirløse migranter helsehjelp på lik linje med resten av befolkningen. I en rapport ber FNs komite for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter om at Norge sørge for at papirløse migranter og EU-borgere uten helsekort får tilgang til helsetjenester i løpet av de neste 24 månedene.

Norge har en moralsk plikt til å sørge for at alle mennesker som bor i landet, har et likeverdig tilbud om helsehjelp.

Det skal ikke være oppholdsstatus som bestemmer hvilket tilbud den enkelte skal få. Helsehjelpen skal heller ikke være avhengig av den enkelte helsearbeiders syn på helsehjelp til papirløse, men bør styres på et overordnet nivå av norske helsemyndigheter.

Ingen oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren oppgir ingen interessekonflikter, men opplyser at hun ble pensjonist i 2021 og nå har en emeritastilling ved VID Oslo.


Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 01/02-utgaven

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

GAVEFORSTERKNINGSORDNINGEN AVVIKLET

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!